Innledning
Novellen ”Karens Jul” er skrevet av Amalie Skram i 1885. Amalie Skram var født 22. august 1846 og døde 15. mars 1905.
Hun er kjent som en stor naturalistisk forfatter. Skram var opptatt av å skaffe seg nøyaktige kunnskaper om ting hun skrev, og arbeidet mye med kildene hun brukte.
”Jeg ville prøve å vise hvordan det i det virkelige liv kunne gå til at noen ble tyver og lovovertredere mens så mange ikke ble det”, skrev hun i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson i 1888.
Novellen handler om fattigjenta Karen, som havner i ”uløkka”. Hun har ingen plass å bo, så hun og det lille barnet hennes har søkt tilflukt i et gammelt gråmalt trehus ved en av dampskipskaiene i Kristiania.
Hun blir oppdaget en desembernatt da en politimann går forbi og hører barnegråt. Politikonstabelen lar henne, etter mye om og men, få være i trehuset til julen, men ikke en dag lenger.
Julaften går politikonstabelen forbi, og stusser over at Karen sitter i nøyaktig samme stilling som sist gang han gikk forbi. Da han undersøker nærmere, viser det seg at både Karen og barnet har frosset i hjel.
Utdrag
Karens Jul er et typisk eksempel på ei novelle. For det første er den kort, den er skrevet over fem A-4 sider. Et annet kjennetegn er at den foregår over et kort tidsrom, og det er få personer.
Hovedpersonene er Karen, barnet og politimannen. Vi får også høre om Madam Olsen som Karen tjente hos, den ukjente barnefaren, faren som er avgått med døden og stemoren som kastet henne ut hjemmefra.
Disse personene hører vi bare om da Karen og politimannen snakker sammen. Novellen følger også en spenningskurve som når et vendepunkt mot slutten.
Vendepunktet er når politikonstabelen finner Karen og barnet døde. Synsvinkelen er autoral refererende; fortelleren står utenfor handlingen, vi får ikke vite noe om følelsene til Karen.
Synsvinkelen kan grense litt til tredjeperson-forteller siden vi får et lite innblikk i politimannens følelser. Man kan lese mellom linjene at han har medfølelse med Karen. Novellen starter med å beskrive det gråmalte trehuset på dampskipskaien.
Legg igjen en kommentar