Jeg holder ditt hode

Innholdsfortegnelse
Del a
Del b
- Oppgave 2
Kildeliste:

Utdrag
Diktet, ”Jeg holder ditt hode” er skrevet av den norske forfatteren Stein Mehren, diktet er hentet fra ”Mot en verden av lys” som kom ut i 1963.

Visuelt sett er diktet til Mehren utradisjonelt. Det er ikke noen fast form med rim og rytme, men har i stedet både korte og lange setninger i en tekst.

Diktet har hele og fine verselinjer, helt til verselinje 11. Der står det kun ”og løftes”. Frem til denne linjen har diktet en fin og gjevn rytme, og jeg mener denne korte verselinjen er blitt plassert der for å utheve de to ordene og gi de mer mening.

Diktet er preget av flere metaforer, for å beskrive ting, og for å gjøre diktet enda mer sammenhengende.

Det er også brukt mange sammenlikninger, som for eksempel ”Jeg holder ditt hode i mine hender, som du holder mitt hjerte i din ømhet” Her sammenlignes det mellom to personer, som er forelsket i hverandre.

Det er også to verb som skiller seg ut, og det er ”å holde” og ”å løfte”. Disse verbene finner vi igjennom hele diktet, og er to sentrale verb.

Verbene bli knyttet opp mot at det er noen som holder eller løfter noe. For eksempel ”slik havet løfter en sten” og slik treet holder høstens modne frukter”.

Det er ikke noe særlig motiv i diktet, noe som gjør at diktet blir veldig modernistisk, fordi det ikke er et konkret motiv.

Det har som nevnt over ingen enderim, men frie vers, og ingen bestem takt. Noe som kjennetegner et modernistisk dikt.

Alt i alt viser virkemidlene i ”Jeg holder ditt hode” hvordan er modernistisk dikt er bygget opp, og hvordan Mehren får frem innholdet.

«"Skal, vil, kan... Norge redde verden?»
I annonsen til Leger uten grenser skriver de «Skal, vil, kan...

Norge redde verden?». Annonsen er antagelig publisert på Leger uten grenser sine hjemmesider, og målgruppa er personer som bryr seg om deres arbeid, altså mennesker med medfølelse.

Den sammensatte teksten inneholder flere faktaopplysninger og retoriske bilder for å underbygge avsenders hovedbudskap.

Den sammensatte teksten inneholder et retorisk spørsmål: Skal, vil, kan...Norge redde verden? Et veldig åpent spørsmål som jeg var veldig sikker på jeg – og alle andre – visste svaret på.