Innledning
Europiske Fellesskap, forkortet EF, var opprinnelig en fellesbetegnelse for tre organisasjoner: Det europeiske kull- og stålfellesskap, Det europeiske økonomiske fellesskap og Det europeiske atomenergifellesskapet (EURATOM).
Disse organisasjonene ble opprettet i etterkant av andre verdenskrig for å fremme økonomisk samarbeid og hindre konflikter mellom europeiske land.
I 1967 ble det inngått en traktat mellom medlemslandene, Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Vest-Tyskland, som førte til opprettelsen av ett råd og én kommisjon for fellesskapene. Dette markerte begynnelsen på det som nå er kjent som Den europeiske unionen (EU).
EU er en overnasjonal organisasjon som har utviklet seg gjennom årene. Organisasjonen har i dag en rekke byråkratiske organer og instanser, som alle spiller en viktig rolle i å utforme og implementere politikk og lover på tvers av medlemslandene.
EU har også et eget domstolssystem og rettsapparat som sikrer at lover og regler følges og håndheves på en konsekvent måte.
I tillegg til økonomisk samarbeid og politisk integrasjon, har EU også engasjert seg i forsvarsutvikling og grensekontroll. Dette har ført til kontroverser og debatter omkring ideen om "Festning Europa" og hvordan EU bør håndtere innvandring og flyktningkriser.
Innholdsfortegnelse
Innleiing
Byjinga
Under utvikling
- Felles politikk
- Landbrukspolitikk
- Handelspolitikk
- Valutasamarbeid
- Politisk samarbeid
- Andre områder
- EF/EUs suverenitet
- Fleire medlemsland
- Utviklinga inne i EF
- «Ny giv i EF»
- Den indre marknaden
- Einingsakta
- Unionen
- Samarbeidets skjørleik
- Noreg og EU/EF
- EU-strida
- Ny grunnlov
Korleis fungerar EU ?
- Europakommisjonen
- Europaparlamentet
- Unionsrådet
- EU-domstolen
- Den økonomiske og sosiale komité
- Regionalkomiteen
Påverknad frå EU
Korleis skal Stortinget tolke ei folkerøysting ?
Kvifor skal me sei nei til EU ?
- Demokrati
- Miljøvern
- Solidaritet
Avslutning
Kjelder
Utdrag
Etter andre verdenskrig var Vest-Tyskland og Øst-Tyskland begge svært upopulære blant de andre europeiske landene.
Med to ødeleggende kriger på under 50 år, begge med Tyskland som hovedfienden, var det naturlig å være skeptisk til tysk militær opprustning.
For å hindre en eventuell ny krigsoppbygging, ble EU etablert som et fredsprosjekt. Samarbeid ble ansett som en viktig løsning for å hindre en ny krig.
Tyskland og Frankrike hadde en turbulent historie med flere kriger bak seg, hvor den fransk-tyske krigen i 1870-71 var starten på det hele.
Første og andre verdenskrig var ikke med på å bygge opp tillit mellom de to landene, og etter at krigen var over og Frankrike hadde vunnet to av tre kriger, var det klart at noe måtte gjøres for å forhindre en hevngjerrig Tyskland.
Derfor kom den franske utenriksministeren Robert Schuman med forslaget om å forene de tidligere fiendene i samarbeid.
Tysklands kansler Konrad Adenauer støttet forslaget helhjertet, og Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg sluttet seg til. Målet var å løse politiske problemer sammen, skape varig fred og forbedre folks levekår.
Et annet viktig aspekt er den omfattende ødeleggelsen av Europa etter krigen. De store landene var bygget opp på industri og handel, og med store områder ødelagt og mangel på råvarer, var det vanskelig å gjenoppbygge alene.
USA hadde tilgang til egne råvarer og kunne opprettholde sin egen industri, takket være en stor befolkning og ingen bombing på amerikansk jord. Europa måtte stå samlet for å kunne oppnå tilstrekkelig makt og for å beskytte seg mot potensielle fiender, inkludert USA.
Legg igjen en kommentar