Innledning
Etter Norges løsrivelse fra Danmark oppstod det umiddelbart problemer med de to norske skriftspråkene.
Likevel var det først i perioden mellom 1885 og 1910 at det oppsto en virkelig konkurranse mellom de to, som nå ble kalt riksmål og landsmål.
I denne perioden blusset striden mellom de to skriftspråkene opp, og de kjempet en bitter kamp om å tiltrekke seg tilhengere. Det var nærmest som om de førte krig mot hverandre.
Utdrag
Etter Norges løsrivelse fra Danmark, begynte problemene med de to norske skriftspråkene å dukke opp umiddelbart.
Det var imidlertid perioden fra 1885 til 1910, kjent som konkurranseperioden, som virkelig førte til en oppblussing av konfliktene mellom bokmål (da kjent som riksmål) og nynorsk (da kjent som landsmål).
I denne perioden kjempet de to skriftspråkene om tilhengere og var nærmest i krig med hverandre. Tilhengerne av landsmål brukte ofte nasjonalitetsargumentet for å fremme språket sitt, da de mente at det lå nærmere norsken og hadde røtter i gammelnorsk.
De argumenterte også for at landsmål vekket nasjonalitetsfølelsen i folket og var derfor nærmere knyttet til nasjonen.
Det er viktig å huske at nasjonalitet var av stor betydning for nordmenn på den tiden. Etter den andre verdenskrig ble imidlertid nasjonalitetsargumentet avvist og sett på som noe negativt som kunne vekke negative følelser hos folket.
Legg igjen en kommentar