Innledning
De eldste maleriene som er kjent, er hulemalerier fra steinalderen. De er omtrent 32 000 år gamle. Det betyr at malerkunsten er omtrent seks ganger eldre enn skrivekunsten.

Hulemalerier er en utsmykning av hulevegger, det viser for det meste jaktscener. Hulemaleriene er utført ved å fylle utskjæringer i fjellveggen med rød oker og svart fargestoff.

Liknende arbeider på hule- og fjellvegger finnes over hele verden. I Norge er de kjent som helleristninger. Svært mange sivilisasjoner utviklet siden sin egen malerkunst.

Hulemalerier fra Europa er mest kjent fra områdene sørvest i Frankrike og nordvest i Spania. Disse imponerende maleriene er datert til å ha blitt utført mellom 28 000-8500 f.Kr.

Da hulemalerier ble oppdaget i Sør-Frankrike for rundt 150 år siden, ble de betraktet som forfalskninger. Det var først senere, når forskerne undersøkte nærmere, at de innså at tidlige mennesker faktisk var i stand til å skape kunst.

De gamle maleriene gir oss viktig informasjon om livet og kulturen til våre forhistoriske forfedre. Det har blitt oppdaget flere hulemalerier i Norge også, for eksempel i "Solsemhulen" på Leka i Nord-Trøndelag.

Maleriene der viser en gruppe dansende mennesker og dateres til yngre steinalder. Disse norske hulemaleriene deler motivvalg og idéinnhold med veideristningene.

Innholdsfortegnelse
Hulekunstnerne
Malemåte, teknikk og plassering
Motiv

Utdrag
Hulekunstnerne blir ofte referert til som steinaldermennesker på grunn av deres bruk av stein til å lage redskaper og gjenstander. Det er gjort mange funn av våpenspisser, økser og andre steingjenstander som viser deres avanserte ferdigheter.

Hulemaleriene var imidlertid ikke lett å plassere i kunsthistorien. Mange mente at de enkle stiliserte figurene og mønstrene på krukker fra steinaldermenneskene var den eldste formen for kunst, og ikke den naturalistiske stilen man fant i hulemaleriene.

Denne naturalistiske stilen var basert på jegerkunstnernes evne til å observere og gjenskape verden rundt seg med stor presisjon.