Innledning
Overalt kan man finne irritasjon. Det er ikke mye som skal til for å få meg irritert i hvert fall. For eksempel, når jeg leser "De tre Bukkene Bruse" for lillebroren min, kan jeg bli irritert på trollet som stadig dukker opp fra under brua uten å gi opp.
Jeg blir også irritert når andre blir irritert på meg, når jeg ikke finner noe jeg leter etter, eller til og med når nyhetene kommer på TV-en, uten noen spesiell grunn. Jeg liker bare ikke musikken som spilles når nyhetene starter.
Utdrag
Det gir jo god mening at jeg ikke kan dra til min lillesøster hver gang hun får meg til å se ut som en rødglødende dampmaskin.
Hvis jeg hadde gjort det, ville hun ha lignet på det svenske flagget permanent på grunn av hvor ofte det skjer.
Men hva er grunnen til at vi mennesker er bygd på en måte som gjør oss irriterte? Er det en del av genene våre? Reagerer vi på ting vi ikke liker?
Er det noe vi lærer fra oppveksten? Hvis jeg hadde blitt oppdratt av de mest avslappede og ikke-bryende foreldrene i hele universet, ville jeg fortsatt blitt irritert av ting? Er det samme situasjonen med dyr?
Legg igjen en kommentar