Innledning
På 1800-tallet var det stor rivalisering og interessekonflikter i Iran mellom Russlands innflytelse og erobringer i nord - og britenes dominans i Persiabukta og på Irans sørlige kyst.
Dette og stadige kriger med Det osmanske riket hadde svekket deres indre selvstyre. Fra tidlig 1900 tall ble Iran regnet som en oljenasjon og i regi av det engelske oljeselskapet Anglo Iranian Oil Company ble det boret opp olje på iransk grunn i det sørvestlige området.
Britene som hadde aksjemajoriteten i dette selskapet, sikret seg kontroll over oljeindustrien i Iran og da 1. verdenskrig brøt ut, så tok den britiske hæren kontroll over oljeraffineriet i Abadan på grunn av oljens betydning i krigføringen.
Dette gjorde området til en nærmest britisk koloni og ga britene full kontroll over iransk oljeproduksjon.
Det gjorde også at britene fikk lav oljepris, og de betalte lave avgifter til Iran, noe som resulterte i stor profitt til England.
Denne måten å drive oljevirksomhet på la senere grunnlaget for annen utenlandsk oljeindustri i andre land i Persiabukta.
Innholdsfortegnelse
Nasjonalisme Og Krise
1953-Kuppet
Shahens Styre
Iransk Revolusjon
Iran-Irak Krigen - Et Isolert Iran
Utdrag
Shahen og hans familie lever nærmest som enevoldsherskere og holdt all politisk og religiøs motstand nede med god hjelp av SAVAK.
I 1978 opplever Iran store demonstrasjoner mot Shahens styre fra flere lag i befolkningen godt støttet av ortodokse religiøse ledere og i 1979 bryter det ut en revolusjon og shahen forlater Iran sammen med sin familie og flytter rundt fra sted til sted.
Opposisjonslederen var Ayatollah Khomeini som hadde vært i eksil i Paris, men som kom tilbake og lovet at den nye islamske republikken skulle være som republikken i Frankrike.
Han hadde to sentrale temaer for sitt styre - det ene var full uavhengighet fra andre land og stater - Iran skulle være et selvstendig land og retorikken var sterk i forhold til en anti-USA politikk på grunn av deres grep om den iranske oljen.
Under Shahen og den vestlige påvirkningen hadde religionen spilt mindre rolle og Khomeini spilte på en tilbakevending til eldre tradisjoner og religiøse strømninger, så hans andre tema var mer makt til mullahene, de rettslærde innen islam.
Den nye regjeringen viste seg å være sterkt religiøst konservativ og innførte islamske tradisjoner innen både kultur og rettsvesen, basert på sharialover, så noen republikk etter fransk modell var dette ikke.
Legg igjen en kommentar