Innledning
En gang var det et ektepar, en president og hans kone, som lengtet etter å få barn.
Deres ufrivillige barnløshet var en stor kilde til sorg for dem. En kald vinterdag satt kona ved vinduet og syslet med sitt håndarbeid.
Plutselig stakk symaskinnålen henne i fingeren, og da hun så det røde blodet, utbrøt hun: "Å, hvis jeg bare kunne få en datter som var like rød som blod, like hvit som snø, og like mørk som cola."
Utdrag
Istedenfor å sminke Ingebjørg, bestemte lagersjefen seg for å sminke en annen jente og tok et bilde av henne.
Han ga bildet til Iselin, som spiste det opp og ble overbevist om at Ingebjørg var en stygg person.
Ingebjørg vandret langt inn i skogen, helt til det ble kveld og hun var utmattet.
Da oppdaget hun en bitte liten hytte langt inne i skogen. Hun tok mot til seg og gikk inn, og fant et vakkert, rent og koselig interiør.
Men alt var så uendelig lite - et lite bord dekket til syv personer, og syv små stoler, hver på sin plass. Ingebjørg var sulten og lagde seg en frossen pizza, før hun satte seg ned i en av stolene.
Da oppdaget hun syv små senger, hver så nydelig og ren, men så bitte små.
Hun prøvde seg på den første, men den var for liten, og det samme var den neste.
Til slutt fant hun en som passet, og la seg til å sove. Mens hun sov, kom de syv dvergene hjem og slukket brannen som Ingebjørg hadde glemt å skru av.
Denne hytten tilhørte noen dverger som tilbrakte dagene med å grave etter gull i fjellene. Da de oppdaget at noen hadde vært inne i hytten deres, fant de også Ingebjørg.
"Å, hun er så vakker," utbrøt de begeistret. De ble utrolig glade og lot henne få sove. Han som ikke fikk en seng, gikk bort til et hotell og leide et rom for natten.
Om morgenen våknet Ingebjørg og var forvirret over hvor hun befant seg. Da hun så dvergene, ble hun redd, men de beroliget henne og sa: "Ikke vær redd for oss, ikke vær redd for oss."
Legg igjen en kommentar