Innledning
Jeg skal skrive en analyse av bokversjonen av hørespillet "I denne verden er alt mulig", som er skrevet av Klaus Hagerup. Hørespillet er delt inn i fem episoder, som igjen er delt inn i mellom syv og tretten sekvenser.
Stykket består av monologer, sanger og dialoger mellom de forskjellige karakterene. Monologene blir fremført av Rudolf i begynnelsen av hver episode, og noen ganger ellers i stykket.
Utdrag
I begynnelsen av stykket er Rudolf medlem av Hitlerjugend. Han henger mye sammen med Fritz og Hans Werner, hvor Fritz er lederen for gruppen. Selv om Hans Werner er noen år yngre enn de andre, er han med på alt Fritz sier og vil være like tøff som de store guttene.
Sammen drar de til en jødisk forretningsmann for å knuse vinduet på butikken og stjele en hatt. Rudolf sier at "han kan vel være en grei kar selv om han er jøde", men Fritz overtaler ham til å gjøre det likevel.
På trikkeholdeplassen møter Rudolf en jente ved navn Gerda. Hun forsøker å få kontakt, men han vil ikke snakke med henne fordi hun er kommunist.
Som medlem av Hitlerjugend kan han ikke snakke med kommunister. Til slutt tvinger Fritz Rudolf til å kaste Gerda ut fra trikken i fart.
Når Fritz slår en mann til døde fordi han har demonstrert mot nazismen, klarer ikke Rudolf mer: "Det var som om hele verden hadde skiftet farge," forteller han.
Når han får høre at Hans Werner har funnet ut at Gerda og en gjeng med kommunister skal møtes og at Hans vil få med seg Fritz og flere nazister til å dra dit og banke dem opp, drar Rudolf til Gerda og sier fra. Rudolf kutter ut Hitlerjugend og begynner å tilbringe mer tid med Gerda. De blir kjærester.
Rudolf har nå byttet side til kommunismen. Fritz og Hans Werner finner ut av dette og prøver å drepe ham. Men Rudolf klarer å drepe Fritz i stedet.
Han binder fast Hans Werner og går sin vei. Gerda, Udo og resten av kommunistgjengen forsvinner. Litt senere har Hans Werner fått med seg flere nazister for å drepe Rudolf, og de lykkes.
Stykket starter med en monolog hvor Rudolf sitter i et rom og snakker/har tanker høyt til seg selv. Han snakker som om han skulle ha snakket direkte til noen som heter Gerda, Irene, Udo, Peter og Karl, og han sier at han "er redd for at det en dag kommer noen og finner meg. Noen som ligner på Fritz." Vi får vite at dette skjer den 4. januar 1934.
Legg igjen en kommentar