• Norsk
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 6
  • Ord: 941

Innledning
Så her sitter jeg med en ganske kjedelig oppgave i hendene - å svare på spørsmålet "Hva gjør deg glad?"

Jeg skulle ønske jeg kunne slippe å skrive en tekst på nynorsk, men jeg tviler på at noen bryr seg om mine følelser.

Spesielt ikke læreren (deg), som med et litt ondskapsfullt smil foreslo at vi skulle levere inn oppgaven allerede denne uken.

Men det er jo sånn det er når man går på VK1. Så nå, på grunn av denne uendelig kjedelige oppgaven, må jeg sette meg ned og tenke litt over hva glede egentlig er.

Utdrag
Jeg har alltid hatt problemer med å forstå folk som er lykkelige og tilfredse så lenge de kan sitte bak rattet på en hypermoderne sportsbil i en kul posisjon og smilende hilse på alle som går forbi.

Jeg vil påstå at slike mennesker er ganske "overfladiske". Men nå skal jeg kanskje ikke si så mye, jeg som blir glad av å se på "Ricky Lake".

Ekte komplekse mennesker trenger venner og familie rundt seg for å være lykkelige. Disse menneskene må ha følelsesmessig glede, og det blir straks vanskeligere.

Hvis de mister kontakten med sine kjære, faller de vanligvis langt ned, kanskje ender de til og med opp på en psykiatrisk institusjon.

En sint eks-kjæreste, en grandtante de ikke husker, en venn fra femte klasse som ikke har latt høre fra seg på et år - listen over sammenbruddsårsaker for slike mennesker er lang.

Nei, jeg er glad for at jeg ikke er sånn. (Det finnes mennesker som mener at jeg hører hjemme på en eller annen institusjon, men det er av helt andre grunner som jeg ikke vil gå inn på her).

Jeg sier ikke at jeg er en kald person, jeg blir selvfølgelig også glad av å ha venner og familie rundt meg.

Men jeg vil helst ikke at de skal være for nærgående, jeg liker å være alene (ja, jeg er en merkelig person).

Glede er en følelse, som jeg så briljant konstaterte i første avsnitt. Det som bringer glede for noen, kan være noe helt annet for andre.