Henrik Ibsens barndom

Innholdsfortegnelse
Barneår I Skien
Foreldrene
Gutten Henrik
Venstøp - Henriks Nye Hjem:
Ibsens Forhold Til Skien Og Familien Senere

Utdrag
Barneår i Skien
"I mine barndomserindringer fra 1881 beskriver jeg hvordan jeg ble født på en gård ved torget, som den gang ble kalt Stockmanns gård.

Gården var plassert rett foran kirken med den storslåtte trappen og det imponerende tårnet. På høyre side av kirken sto byens gabestokk, og på venstre side lå rådhuset med fengsel og "dårhuset".

Den fjerde siden av torget var opptatt av den latinske skolen og borgerskolen. Kirken var plassert fritt midt på torget. Dette var fem år før den store bybrannen i 1886."

Etter å ha bodd i gården ved torget i kort tid, kjøpte min far et større hus da jeg var rundt fire år gammel. Det nye hjemmet vårt var en hjørnegård som lå litt høyere opp i byen.

Dette huset hadde mange store rom både i første og andre etasje, og det var et meget sosialt liv som ble ført der. Skien var i mine barndomsår en veldig livlig og sosial by, i motsetning til hva den senere skulle bli.

Mange høyt utdannede, rike og ansette familier bodde både i byen og på store gårder i området. Disse familiene var forbundet med hverandre gjennom nære og fjerne slektsbånd, og baller, middagsselskaper og musikalske sammenkomster var hyppige arrangementer både om vinteren og sommeren.

Foreldrene
Knud Ibsen, faren til Henrik Ibsen, stammet fra en gammel slekt av skipsførere. Hans egen far forliste med skipet han eide utenfor Hesnes ved Grimstad.

Året etterpå giftet hans enke, Johanne, seg med den velstående Ole Paus, og Knud Ibsen vokste opp i stor velstand på Østre Rising i Gjerpen.

Han giftet seg i 1825 med barndomsvennen Marichen Altenburg, hvis far, Johan Altenburg, kom fra en høyt ansett familie og hadde stor formue før han døde året før.

Knud Ibsen forlot sjøen til fordel for handel og ble en av de rikeste mennene i byen. Han var kjent for å være en dyktig forteller i sin ungdom og ble beskrevet som vittig, slagferdig og av en bekjent også som "skøyeraktig, ironisk og inderlig ful".

Marichen Ibsen var en sprudlende og livsglad kvinne med en dyp interesse for teater. Hun hadde også en kreativ side og holdt seg opptatt med tegning og maling i ungdommen. Til og med i voksen alder fortsatte hun å leke med dukker, og hennes lekne natur bidro til å spre glede og humor rundt seg.