Innledning
Jeg ropte inn i radiosenderen, men det var ingen respons. Lyden bare døde ut. Jeg forsøkte å fikse den, men det var nytteløst.
Tankene mine gikk til Friedrich, som vanligvis var ekspert på å reparere elektroniske dingser. Men nå var han borte, og alt som var igjen av ham var kroppen som lå livløs i skyttergraven.
Det var en tung byrde å bære, å vite at vi var alene og at vi måtte stole på oss selv for å overleve.
Jeg prøvde å skyve tankene vekk og fokusere på hva som måtte gjøres neste, men sorgen over tapet av en venn var overveldende.
Utdrag
Jeg kunne kjenne en stikkende følelse i magen, en påminnelse om at vi hadde gått tom for mat for en uke siden. Jeg åpnet døren til trehytta og ble møtt av en ubeskrivelig stank.
Jeg holdt meg for nesen og lette desperat etter noe å spise. Plutselig oppdaget jeg et løst gresstrå og sparket til det.
Til min overraskelse løsnet det og avdekket et håndtak. Jeg dro i det og en luke åpnet seg, avslørende et lite rom fylt med suppebokser.
Gleden over å ha funnet mat overveldet meg, og jeg tenkte ikke engang på å undre meg over hvorfor det var nedgravd.
Det var først 60 år senere at jeg forstod hva som hadde skjedd. Det var nok et hemmelig matlager som bare offiserene hadde kjennskap til.
De hadde tilgang til ekstra energi, og det var nok en av grunnene til at de kunne presse oss soldater så hardt.
Legg igjen en kommentar