Innholdsfortegnelse
S. 82
1) Beskriv viddelandskapet. Hvor i landet finner vi viddelandskapet?
2) Hvor gammel er vidda?
3) Hva er kjemisk forvitring?
4) Hvordan er vidda dannet?
5) Hvordan så den norske landoverflaten ut ved begynnelsen av jordas nytid? Hva har skjedd med fjellkjeden fra oldtiden (den kaledonske fjellkjeden)?
6) Tidlig i nytiden ble den norske landblokken hevet og stilt på skrå. Hva skjedde?
7) Hva fikk skråstillingen av den norske landblokken å si for elvens erosjon? Forklar.
8) Hvilken sammenheng er det mellom nedtæringen av den norske landoverflaten i jordas mellom- og nytid, og olje- og gassressursene på kontinentalsokkelen?
9) Hva er frostforvitring, og hva kan den føre til?
S. 85
1) Hvilke spor er det etter mennesker på Finnmarksvidda?
2) Hva er en urbefolkning?
3) Hvordan har forholdet mellom samer og resten av den norske befolkningen forandret seg?
4) Hvor mange samer bor i Norge?
5) Hvor holder sørsamene til?
6) Hvordan har tamreindriften forandret seg?
S. 87
1) Hvordan påvirker ferdselen vidda?
2) Hvor kommer den sure nedbøren fra?
3) Hvor beiter reinen sommerstid - og vinterstid?
4) Hvorfor har tamreinen blitt en trussel mot naturmiljøet?
S. 93
1) Når er dagens norske breer dannet? Forklar.
2) Hva skiller de ulike bretypene fra hverandre?
3) Hva er kalving?
4) På hvilke måter beveger breen seg?
5) Hva er et brefall?
6) Hvordan oppstår bresprekker?
S. 95
1) På hvilke måter eroderer breen underlaget? Forklar.
2) Hvordan dannes skuringsstriper?
3) Forklar hvordan de ulike morenetypene er dannet.
4) Hva er en flyttblokk?
5) Hva må til for at morenejorden skal bli god dyrkingsjord?
6) Hvor dannes det isbreer?
7) Forklar hva vi mener med breens næringsområde og breens avsmeltingsområde.
8) Hvordan reagerer en bre på klimaforandringer?
9) Blir norske breer større - eller?
S. 97
1) Hvilke landformer finner vi i alpinlandskapet?
2) Hvorfor kalles landskapet "alpint landskap"?
3) Hvor i landet finner vi alpint landskap?
4) Hvordan er det alpine landskapet dannet?
5) Hvorfor kan ikke det alpine landskapet være dannet etter siste istid?
6)Hvordan kan de spisse tindene og eggene i det alpine landskapet ha overlevd tidligere istider?
S. 103
1) Hva menes med rekreasjonslandskap? Kunne det vært kalt noe annet?
2) Hva slags turister kan turistnæringen tjene penger på?
3) Hva er forskjellen på fjellturisten i dag og fjellturisten for femti år siden?
4) Hvilke spor setter turisten og turistbedriftene i fjellandskapet?
5) Hvilke konflikter kan oppstå mellom lokalsamfunn og storsamfunnet om bruken av fjell-landskapet?
S. 112
1) Hva er typisk for kvartærperioden?
2) Hva er et isskille?
3) Hvorfor ble iserosjonen sterkest i dalene?
4) Hva kjennetegner iseroderte daler?
5) Hva slags innsjøer er såkalte fjordsjøer?
6) Forklar hva en hengende dal er, og hvordan den er dannet.
7) Hvordan er fjordene våre dannet? Hvordan ser fjordbunnen ut?
S. 114.
1) Når eroderer elva mest?
2) Hvordan eroderer elva i fast fjell?
3) Hvilken form har en elveerodert dal?
4) Hva er en canyon?
5) Hvordan dannes en jettegryte?
6) På hvilke måter transporterer elvene løsmasser?
7)Hvordan kan vi se at elvene transporterer løsmasser?
S. 119
1) Beskriv to ulike løpsmønstre:
2) Hva er en kroksjø, og hvordan er den dannet?
3) Forklar hvordan en elvevifte er dannet.
4) Hvordan er elvevoller og elvesletter dannet?
5) Hvor avsetter elvene deltaer?
S. 122
1) Hvorfor er landet vårt så rikt på vannkraft?
2) Hva brukes vannmagasinene til?
3) Hvor mye energi er 1TWh?
4) Hvor stor er produksjonen av vannkraft per år her i landet?
5) Hvilke fylker har mest utbygd vannkraft?
6) Hvor store er de nyttbare vannkraftressursene, hvor mye er vernet, og hvor mye er det igjen?
S. 124
1) Hvorfor kan vi si at vannkraft er en ren energiform?
2) Hvilke naturinngrep følger med en vannkraftutbygging?
3) Hvordan kan vannmagasiner hindre skadeflom?
S. 127
1) Hvor stor del av det norske energiforbruket blir dekket av vannkraft?
2) Hvor stor var produksjonen av elektrisk kraft i 1990-årene i forhold til det innenlandske forbruket? Finn fram tallene for de aller siste årene!
3) Hvilke nye energikilder utfordrer vannkraften - og elektrisiteten?
4) Hvordan forandrer det norske elektrisitetsforbruket seg?
5) Hva skjer på det nordiske - og det europeiske - kraftmarkedet?
S. 129
1) Hva legger vi i begrepet kraftintensiv industri?
2) Hva er grunnlaget for den kraftintensive industrien?
3) Hva mener vi med at staten subsidierer produksjonen i den kraftintensive industrien?
4) Hvor mye eksporterte den kraftintensive industrien i 1999?
5) Hvilke lokaliseringsfaktorer har vært viktige for den kraftintensive industrien?
Utdrag
1) Beskriv viddelandskapet. Hvor i landet finner vi viddelandskapet?
- Landskapet på viddene kjennetegnes av utstrakte sletter og store, grunne innsjøer, samt runde fjelltopper som strekker seg i horisonten.
Viddeområdene er omfattende og kan finnes både på Finnmarksvidda og Hardangervidda, så vel som mellom de store dalførene i Sør-Norge.
2) Hvor gammel er vidda?
- Vidda har vært tilstede i flere titalls millioner år og har overlevd gjennom ulike tidsaldere på jorden. Dette gjør det til det eldste naturlandskapet i Norge.
Gjennom geologiske prosesser som erosjon og isbrebevegelser, har vidda blitt formet til det landskapet vi ser i dag. Selv om den er gammel, er den fortsatt like imponerende og fascinerende for besøkende som ønsker å utforske dens store og åpne vidder.
3) Hva er kjemisk forvitring?
- Kjemisk forvitring er en prosess der mineralene i bergarter blir oppløst av regnvannet, som inneholder sure stoffer som bidrar til nedbrytning. Dette kan føre til dannelse av nye mineraler og endring av bergartens struktur over tid.
4) Hvordan er vidda dannet?
- Gjennom mellomtiden og nytiden fortsatte forvitringen av berggrunnen dypt ned i jorden, og skapte store mengder løsmasser.
Disse løsmassene ble avsatt på kontinentalsokkelen og ble etter hvert herdet til sedimentære bergarter. Som et resultat ble landskapet erodert til et bølgende slettelandskap.
Da kontinentet senere sprakk opp, ble den skandinaviske landblokken hevet og vridd på skrå, og det gamle slettelandskapet ble transformert til dagens karakteristiske viddelandskap.
5) Hvordan så den norske landoverflaten ut ved begynnelsen av jordas nytid? Hva har skjedd med fjellkjeden fra oldtiden (den kaledonske fjellkjeden)?
- For omtrent 70 millioner år siden, da tertiærperioden startet, hadde det meste av Skandinavias landområde blitt erodert til en svakt bølgende slette som var på samme nivå som havet.
Den kaledonske fjellkjeden, som ble dannet da den eurasiske og den nordamerikanske platen kolliderte i oldtiden, hadde nå forsvunnet.
Selv om noen avrundede fjellformasjoner fortsatt var til stede, var de to platene nå en del av samme kontinent og lå sammensveiset.
6) Tidlig i nytiden ble den norske landblokken hevet og stilt på skrå. Hva skjedde?
- For omkring 50-60 millioner år siden, i begynnelsen av tertiærperioden, skjedde det igjen en opprør i jordskorpen. Kontinentet ble splittet opp, og den nordamerikanske og eurasiske platene skilte lag på nytt.
I havet mellom disse to platene oppsto en aktiv midthavsrygg, og Nord-Atlanteren ble dannet. Som følge av oppsplittingen av kontinentet ble den skandinaviske landblokken med sitt flate landskap løftet og vippet oppover.
Det tidligere flate landskapet ble til et vidstrakt viddelandskap, hvor høyderyggen i landskapet lå langt vest og landoverflaten falt bratt ned mot havet i vest.
På østsiden av høyderyggen skrånet landoverflaten langsomt mot øst, og det er her de største områdene med viddelandskap har blitt bevart. Eksempler på dette er Finnmarksvidda og Hardangervidda.
Legg igjen en kommentar