Geografi | Notater

Innholdsfortegnelse
Kap. 2: Den urolige jordskorpe
- Geologisk tid
- Jorda blir til
- Jordas oppbygning
- Jordskorpa flytter på seg
- Jordskjelv og tsunamier
- Vulkaner
- Landformer
- Notater

Oppgaver
1. Hva er en midthavsrygg?
2. Hvordan forandrer alderen på havbunnen seg når vi fjerner oss fra midthavsryggene?
1. Hva er havbunnsspredning?
1. Hvorfor er bergartene i havbunnen ofte yngre enn bergartene på kontinentene?
1. Hva er det som setter platene i bevegelse ifølge platedriftmodellene?

Side, 47
1. Hvor finner vi de fleste vulkanene på jorda, og hvordan dannes de?
1. Hva kjennetegner vulkanutbruddene langs midthavsryggene?
1. Hvor skjer det vulkanutbrudd med tyktflytende magma, og hvilken vulkantype dannes da?
1. Hvor skjer det vulkanutbrudd med tynnflytende magma, og hvilken vulkantype dannes da?
1. Hvordan er Hawaii øyene dannet?
1. Hvordan oppstår en tsunami?
2. Hvordan kan det være mulig å varsle en tsunami?

Kap. 3-4: Oslofjord prosjekt

Kap. 5: Vær og klima
- Luftsirkulasjoner
- Ekstremvær: orkaner og tornadoer

Kap. 6: Landskap

Kap. 7-8: Ressurser og lokalisering
- Ressurser:
- Fornybare ressurser:
- Ikke-fornybare ressurser:
- Energiressurser:
- Materialer:
- Naturstien:
- Materialressurs:
- Betinget fornybar ressurs:
- Bærekraftig utvikling:
- Postindustrielt samfunn:
- Vi deler næringslivet inn i tre grupper:
- Primærnæring:
- Sekundærnæring:
- Næringsmiddelindustri:
- Hjørnesteinsbedrift:
- Tertiærnæring:
- Ansvarlig forbruk og produksjon:
- Utviklingen av fiskeoppdrett:
- Vannkraftverk:
- Ulempe:
- Verdikjede:
- Idun tomatketchup:
- Primærnæring:
- Sekundærnæring:
- Tertiærnæring:

Kap. 9: Næringsstruktur og bosetting
- Forandring i næringsstruktur og 3 hovedgrupper av næringer
- Sekundærnæring:
- Tertiærnæring:
- F.eks. Idun tomatketchup:
- Primærnæring:
- Sekundærnæring:
- Tertiærnæring:
- Tertiærnæringer deles i:
- Konsumenttjenester:
- Fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn
- Industri i Norge
- Servicesamfunn
- Selvbetjeningssamfunn:
- Bosettingsmønsteret endrer seg
- Sentralisering
- Desentralisering
- Lokal lokalisering:
- Ny sentraliseringsbølge
- Regional konsentrasjon:
- Hvordan bevare bosettingsmønsteret
- Følgende av sentralisering
- Politiske virkemidler

Kap. 10: Demografi
- Den demografiske overgangsmodellen
- Oppgaver

Kap. 11: Flytting

Kap. 12: Utvikling
- Muntlig fagsamtale i Kap. 10, 11 og 12
• Hvordan regner man ut endringer i befolkningstallet? Hva er fødsels- og dødsrater og migrasjonsrater?
• Hva er aldersavhengig fruktbarhetsrate og hva betyr samlet fruktbarhetsrate (SFT)? Hvordan finner man reproduksjonsnivået for et land?
• Hvorfor er det forskjeller på fruktbarhet i nord og sør?
• Hvilke demografiske og samfunnsmessige forklaringer kan man finne på dødelighet i en befolkning?
- Dødelighet:
• Hva omhandler teorien om den demografiske overgangen? Og hva er forskjellen på de ulike fasene i denne overgangen?
• Hvilke forskjeller er det på teoriene til Malthus, Marx og Boserup? Hva tilfører Nymalthusianisme og nymarxisme?
- Malthusianismen
- Marx:
- Boserup:
- Nymalthusianisme:
- Nymarxisme:
• Nærmer vi oss en befolkningseksplosjon? Hvilke argumenter taler for og imot? Hvorfor snakker vi om regionale forskjeller?
• Hva er forskjellen på flyttemotiv og flytteårsak? Og frivillig og tvungen flytting? Hvorfor anses noe flytting som legal og illegal?
- Frivillig flytting:
- Tvungen flytting:
• Hva slags trekk kan vi se i den internasjonale migrasjonen? Hva er hovedårsaken til flytting over landegrenser? Hva er forskjellene på arbeidsvandring, flyktninger og asylsøkere?
- Arbeidsinnvandring:
- Flyktning:
- Asylsøker:
• Hvilke utfordringer ser vi spesielt i internasjonal migrasjon (i forhold til illegal immigrasjon, oppholdstillatelser, menneskesmugling og –handel, utviklingspolitikk)?
• Hvilke ulike mål har vi for utvikling?
• Hva er forskjellen på relativ og ekstrem fattigdom? Hvilke årsaker kan forklare fattigdom

Utdrag
Geologisk tid
Planten vår jorda ble dannet som en følge av mange kollisjoner mellom små og store partikler som gikk i bane rundt en nydannet sol i verdensrommet. Dette skjedde for nesten 5 milliarder år siden.

Slike store tidsrom, kaller vi for geologisk tid. Geologi er læren om jorda og hvordan den ble til.

Forskerne regner med at jorda ble dannet for 4,6 milliarder, altså 4600 millioner år siden. Vi deler jordhistorien inn i hovedperioder, altså æraer.

Urtiden (4.6 mil - 545 mil), oldtiden (545 mil - 248mil), mellomtiden (248 mil - 65 mil) og nytiden (65 mil - d.d.).

Hver hovedperiode er igjen delt opp inn i perioder. For eksempel består nytiden av periodene tertiær og kvartær.

Jorda blir til
Planten vår jorda ble dannet som en følge av mange kollisjoner mellom små og store partikler som gikk i bane rundt en nydannet sol i verdensrommet.

Dette skjedde for nesten 5 milliarder år siden. Dette føre til at det over tid ble dannet større og større romlegemer.

Etter hvert pga. tyngdekraften, trakk de største til seg de mindre. Slik vokste de på bekostning av hverandre og etter i løpet av noen hundre millioner år utviklet romlegemene seg til planeter.

Jordas oppbygning
Planten vår jorda ble dannet som en følge av mange kollisjoner mellom små og store partikler som gikk i bane rundt en nydannet sol i verdensrommet for nesten 5 milliarder år siden.

Kollisjonene utviklet mye varme, og i en periode var en stor del av planeten nesten flytende. Pga. tyngdekraften trakk de største romlegemene til seg de mindre.

De tyngste grunnstoffene sank inn mot jordas sentrum, mens lettere grunnstoffer samlet seg nærmere overflaten. Slik ble jorda lagdelt.

Jorda er bygd opp av ulike bestanddeler.
Ytterst ligger den stive jordskorpa, altså den øverste delen av jorda. Den er består av fast masse med mange bergarter.

Den er ikke like tykk overalt, under havområdene er tykkelsen bare 5 - 8 km og under de høyeste fjellkjedene på land kan den være 60 - 70 km tykk. Jo høyere fjellkjedene er, desto høyere er jordskorpa.

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå