Oppgavebeskrivelse
Oppgave 2 Illustrasjonen Garmanns gate Ta utgangspunkt i bildet på forsiden av forberedelsesheftet.

Skriv en kreativ tekst der synsvinkelen ligger hos gutten på bildet. Lag overskrift selv.

Kommentar: Oppgaven åpner for å skrive ulike tekster, men synsvinkelen skal ligge hos gutten på bildet.

Du kan for eksempel forme svaret ditt som en novelle eller en fortelling.

Utdrag
Stian Holes Garmann-trilogi har fått en blandet mottakelse i pressen, men er blitt hedret med norske, nordiske og internasjonale priser.1

Den er blitt et forskningsemne og er oversatt til 16 språk. Den store interessen for trilogien skyldes ikke bare en eksistensiell problemstilling som delte vannene med hensyn til hva man kan presentere for barn, men også et bildeunivers skapt i photoshop som gjør oppmerksom på sin egen fremstillingsprosess, og ikke minst en utforming som setter leseren i sanseposisjon og gjør lesningen til en kunstnerisk hendelse.

Det som tilsynelatende gjør Holes bildebokpoetikk unik er at han peker på sammenhengen mellom programverktøyets fremstillingsegenskaper og sin egen sansning.

Jeg streber etter en tydelig, men ”drømmeaktig” virkelighet.

Det tok noen år å finne et egnet verktøy til å gjøre jobben. Jeg tror jeg har funnet det jeg leter etter i bilderedigeringsprogrammet Photoshop.

Ansiktet til Garmann kan bestå av opptil 30 forskjellige sømløse biter.

Fordelen med dette digitale verktøyet er at alle elementene ligger i lag som enkelt kan redigeres, flyttes og skaleres. (Hole 2008b: 159)

Hole gjør med dette oppmerksom på hvordan han produserer en virtuell virkelighet som får karakter av å være individuell og personlig (drømmen er alltid personlig).

Han snakker ikke om det virtuelle universet som en avbildning, men som en frembringelse gjennom en rekke digitale operasjoner.

Denne frembringelsen får liv av ham når han er i kontakt med den virkelige og den virtuelle virkeligheten samtidig:

Ved å jobbe med bildebokfortellingene i hodet kan jeg leve et liv til samtidig. Her kan jeg ta kontrollen […]

Dessuten er jeg nysgjerrig på samspillet mellom de to ”virkelighetene”: livet her ute i verden og den fiktive verdenen inni hodet mitt.

Hva skjer når jeg flytter erfaringer, episoder og stemninger mellom de to stedene? (2008b: 156–57)

Hole hevder at han blir i stand til å produsere Garmanns virtuelle virkelighet bare ved å hensette seg på terskelen mellom sin egen virkelighet og den virtuelle virkeligheten som han produserer frem. H

an skriver også at han, for å lykkes med å skape de bildene som uttrykker det han vil oppnå, må ”skjerpe sansene – […] å trene opp en årvåkenhet for oftere å komme i sanseposisjon” (2008b: 157–58).

Det kunstneriske arbeidet handler altså ikke bare om en rekke arbeidsoperasjoner, men dessuten om å øve opp sin egen sansevârhet slik at han blir i stand til å skape et ’åpent’ sanserom på terskelen der den virtuelle og den virkelige virkeligheten møtes.

Hole nærmer seg med dette en performativ estetisk posisjon.

Det som kjennetegner den performative estetikken er ifølge Erika Fischer-Lichte at kunstneren, i stedet for å skape et univers som eksisterer uavhengig av produsent og mottaker, frembringer hendelser hvor begge involveres som skapende subjekter (2004: 21).