Innledning
Nysnøen hadde nettopp lagt seg som et hvitt teppe over landskapet, og det så ut til å bli en perfekt dag. Sola strålte på himmelen, og det var bare noen få dager igjen til jul. Vintersolverv var kommet, det korteste døgnet i året - i hvert fall for de fleste.
«Hvorfor står du der bare og ser på? Bli med du og Tor. Er du for redd?» Hjertet til Tor banket fort, og han følte seg dårlig til mote.
Han så tilbake på personen som hadde utfordret ham, før han rettet blikket mot gutten som lå med et smertefullt ansiktsuttrykk i en rød snøfonn. Det luktet råttent. Tor lukket øynene og sparket til med all sin styrke.
Utdrag
Da menneskene begynte å bevege seg på to ben, sto Tor igjen og knyttet skolissene en liten stund før han gikk bort til gutten som lå i snøfonnen.
Med triste øyne så han på ham og sa forsiktig: «Jeg er lei meg, Dag, men jeg kan ikke fortsette å være vennen din».
Dag satte seg opp i stolen og kikket ut av vinduet der fuglene svevde i luften. Han ble sittende en stund ved vinduskarmen og se ut på den røde solnedgangen, mens han kjente duften av naboens overstekte mat og den kalde kveldsdissen sive inn gjennom en smal glippe mellom vinduet og vinduskarmen.
En ubehagelig smak av gammelt kjøtt hang i luften som en påminnelse om noe fjernt og ubehagelig.
Legg igjen en kommentar