• Filosofi
  • Utdanning: Vg3
  • Karakter: 5
  • Ord: 937

Innledning
Er samfunnsutviklingen en endring til det bedre? Det har alltid vært mye kontrovers om dette spørsmålet, og for øyeblikket virker striden mer intens enn noen gang

muligens av den grunn at vi i dag er mer bevisste på at samfunnet er i ferd med å skje og fordi sosiale endringer skjer i en stadig økende hastighet. Et av temaene i denne pågående teksten er livskvaliteten i det moderne samfunnet.

Utdrag
Synet på at livet blir verre, er vanligvis drevet av bekymring for samtidens sosiale problemer. En slags problemer er avvikende oppførsel, som kriminalitet, narkotikabruk og nektelse på skolen.

En annen gruppe problemer som settes for å redusere livskvaliteten, er sosiale konflikter, som arbeidskonflikter, etniske problemer og politisk terrorisme.

Nedgangen i innflytelsen fra kirken, familien og lokalsamfunnet ses også å forringe livskvaliteten til moderne mennesker, det samme er de stigende skilsmissesatsene.

‘’Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse.’’ (Marx, u.d.) sa Karl Marx som er anerkjent sosialteoretiker, og som ikke var positiv til livskvaliteten i det moderne samfunnet, fordi arbeiderklassen ble stadig fattigere og større.

Forestillingen om forfall er ofte en del av ideen om at samfunnet driver bort fra menneskets natur, fordi samfunnet har forandret seg mye, mens menneskelig natur ikke har gjort det.

Etter denne oppfatningen er ikke samfunnet et utstyr, men snarere en ukontrollerbar kraft som presser mennesker inn i en livsstil som egentlig ikke passer dem.

Ideen om at livet blir verre passer til en lang tradisjon med samfunnskritikk og apokalyptiske profetier, som igjen kan knyttes til ‘’Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse.’’(Marx, u.d.).

I denne oppfatningen er paradis tapt og vil neppe bli restaurert. Nietzsche så at dette spørsmålet er et psykologisk spørsmål, ikke et filosofisk spørsmål.

Jeg tror ikke at vi er ‘frie’, i hvert fall ikke slik dette ordet generelt forstår. Vi er absolutt ikke autonome, ubetingede agenter atskilt fra verden.

Likevel er den klare indre oppfatningen av tenkende ‘jeg’ eller ego selvinnlysende og trenger ingen begrunnelse ifølge (Dalen, 2017).

Problemet er å forene disse sannhetene. Det forbindende konseptet er ideen om beskrivelsesnivåer.