Innledning
Finn Thorsager er som en levende inkarnasjon av norsk flyhistorie. Han har vært en del av utviklingen av luftfart i Norge, fra å sitte på flottøren til Roald Amundsens N-25 flybåt i 1925, til å lande en DC-9 fra SAS på Gardermoen for siste gang i 1976.
Finn har vært vitne til og aktivt deltatt i Norges fremgang i luften. Men det var spesielt hendelsene under andre verdenskrig som satte sitt preg på ham, og som fortsatt brenner seg fast i hans og våre minner.
Utdrag
Etter å ha kommet seg fra en alvorlig sykdom, begynte planene om å flykte å dukke opp for Finn. I 1940 flyktet han til Stockholm sammen med sin flyverkollega Dag Krohn.
Derfra skulle de reise gjennom Sovjetunionen, Japan, USA og til Canada, hvor Little Norway ble opprettet. Finn ble ansatt som instruktør for vordende jagerflyvere på grunn av sin erfaring. På Little Norway møtte han sin gode venn Wilhelm Mohr igjen.
I 1941 reiste Finn til England for videre utdanning og innføring i Royal Air Force, sammen med Johan Koren Christie, Wilhelm Mohr og Henning Leifseth.
Finn og Mohr tilbrakte en fantastisk tid sammen på Sutton Bridge Operational Training Unit i Lincolnshire, der de flydde Hawker Hurricane-jagerfly.
Finn ble deretter beordret til 331 skvadron i Skottland, og senere til Sumburgh på Shetland. Han tok på seg oppgaven å trøste sin danske leder Kaj Birksted på julaften 1941.
I 1942 ble 332 skvadron oppsatt på Catterick i Yorkshire, og på grunn av Finns ansiennitet ble han beordret til skvadronen.
Wilhelm Mohr ble senere skvadronsjef. Treningen fortsatte, inkludert skyting på «pølse» som vanligvis ble slept av et langsommere fly.
Misunnelsen var tydelig blant de norske guttene i 332 da 331 skvadron mellomlandet på Catterick før deres siste etappe ned til North Weald i mai 1942. Heldigvis skulle de to norske skvadronene møtes igjen i begynnelsen av juni.
Legg igjen en kommentar