Innledning
Folkeeventyrene er blant de eldste formene for litteratur vi kjenner til, og mange av dem har røtter som går tilbake før skriftspråket ble oppfunnet.
I Norge er det særlig Per Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe som assosieres med eventyrene, ettersom de reiste rundt og samlet inn historiene før de ble nedskrevet og publisert som bøker.
Selv om eventyrene kan være både spennende og underholdende å lese, uansett alder, er det likevel verdt å diskutere om de egner seg som lesning for barn.
Utdrag
Da Asbjørnsen og Moe reiste rundt og samlet inn folkeeventyrene, var nasjonalismen stor blant nordmenn, og dette påvirket også eventyrene de samlet inn.
Historiene var preget av vakre fjell og daler, idylliske, men også mystiske skoger og en generell dyrking av den vakre naturen.
I dagens samfunn hører barn mye om forurensning og miljøproblemer, og det kan være godt å ha en avveksling.
Barn som bor i byen har kanskje ikke hatt muligheten til å oppleve Norges villmark og urørte natur, men nettopp her har folkeeventyrene en unik evne til å la fantasien vandre og gi barna en idé om hvordan naturen kan være.
Selv om eventyrene ikke gir detaljerte beskrivelser, har barn en livlig fantasi som gjør at de kan tenke seg til stemningen rundt hendelsene og forestille seg hvordan ting kan se ut.
For eksempel er mannedatteren og kjerringdatteren et godt eksempel på dette. De bor på landet, spinner sitt eget garn, melker kuer og utfører andre oppgaver som hører til på en bondegård.
Naturen rundt dem er uberørt, og det er ingen spor av forurensning, støy eller trafikk. Når de faller ned på en vakker blomstereng og vandrer gjennom et frodig og øde landskap, blir de omgitt av dyr, trær og blomster som bare finnes i fantasien.
Folkeeventyrene har en dyp forankring i norsk kultur og det er av stor betydning å bevare denne tradisjonen.
Historiene har blitt formidlet videre gjennom både bøker og muntlige fortellinger i flere hundre år, fra generasjon til generasjon.
Men det var først i de siste århundrene at eventyrene ble ansett som historier for barn, som enten ren underholdning eller oppdragende fortellinger for å lære moralske verdier og skille mellom rett og galt.
De fleste barn som hører eventyr vil huske dem og deres innhold. Senere i livet, når de har blitt eldre, vil den underliggende betydningen i eventyrene kanskje bli tydeligere for dem, og de vil tolke dem på en annen måte enn da de var små og det var trollene som fascinerte mest.
Legg igjen en kommentar