Innledning
Mannen som het Arne var 25 år gammel og likte å tilbringe morgentimene ved kjøkkenbordet på Solbakken, storgården han jobbet på. Han nøt den sterke, svarte kaffen som fikk det til å svi i halsen hver gang han tok en slurk, samtidig som han hadde full kontroll over gården og dens aktiviteter.
Selv om han hadde en kone, var det ikke mye hun bidro med. Arne følte at hun var mer til bry enn til hjelp, og tenkte at hun bare var skapt for å plage folk med sine ynkelige kommentarer og baksnakking.
På en så liten plass som Lom, hvor alle kjente alle, var det vanskelig å unngå å ha med alle å gjøre. Arne kunne ikke si at han trivdes spesielt godt med sin kone, og hadde til og med prøvd å rømme fra henne en gang tidligere, men det endte ikke godt.
Mens han forsøkte å klatre over gjerdet i bare underbuksa for å komme seg unna, ble han hengende fast og ble avslørt da hun plutselig dukket opp.
Hun hadde store øyne, som om hun nettopp hadde fått informasjon om noe spennende og ønsket å spre det videre til alle hun møtte.
Utdrag
Arne våknet neste dag og gjentok den samme morgentrutinen. Han satte seg ved kjøkkenbordet og nøt den sterke, svarte kaffen mens han hadde oversikt over hele gården.
Arne var en bonde på den store gården Solbakken, og det var alltid mye å gjøre. Men Arne hadde en kjerring. Hun var ikke til mye hjelp, den kjeftesmella.
Arne hadde gitt opp håpet om å rømme unna henne i noen dager, eller at hun skulle falle ned i et svart hull som plutselig dukket opp i gulvet og forsvinne for alltid.
Han hadde til og med forsøkt å stikke av en gang, men ble hengende fast i gjerdet i bare underbuksen mens hun fant ham og avbrøt flukten.
Dagen etter kom han inn fra fjøset, og kjerringa ropte på ham fra stua. Hun sa det var telefon til ham og ba ham ta av seg skoene fordi hun hadde nettopp vasket gulvet. Arne nappet røret ut av hånden hennes og fikk beskjed om en klassefest neste helg.
Han gledet seg til å komme seg ut av huset og bort fra kjerringas konstante kakling. Hun kom ut i stua etter at samtalen var over og spurte hvem som hadde ringt og hva som var sagt. Arne ristet bare på hodet og tok opp avisen, allerede i ferd med å drømme om neste helg.
Legg igjen en kommentar