Falklandskrigen

Innholdsfortegnelse
Falklands Bakgrunn
Imperiet Som Slo Tilbake
Analyse
Kilder

Utdrag
Falklands bakgrunn
Falklandsøyene, også kjent som Islas Malvinas, er en øygruppe som tilhører Storbritannia og ligger i det sørlige Atlanterhavet.

Den består av to hovedøyer, Vest-Falkland og Øst-Falkland, i tillegg til rundt 200 mindre øyer og holmer. Totalt dekker øygruppen et areal på 12 200 kvadratkilometer.

Hovedstaden, og eneste by på øyene, er Port Stanley. Historisk sett har øyene vært et omstridt territorium mellom Storbritannia og Argentina, og det har vært flere væpnede konflikter om kontrollen over øyene.

Falklandsøyene har en vakker, men ujevn kystlinje med mange små øyer, fjorder og trange sund. Det høyeste punktet på øygruppen er Mount Adam, som ligger på Vest-Falkland og når en høyde på 698 meter over havet.

Med sin dramatiske landskap og rike dyreliv, er Falklandsøyene et populært reisemål for naturelskere og eventyrere.

Den værbitte øygruppen er hjem for et mangfoldig utvalg av arktiske dyrearter, slik som seler, pingviner og robuste sjøfugler. De sparsomme menneskene som bor på øyene, lever av å holde sauer som husdyr.

Det hersker uvisshet blant historikere om hvem som egentlig oppdaget øyene, og om det fantes en urbefolkning som allerede bebodde området.

Det eneste som kan fastslås med sikkerhet, er at flere sjøfarere fra ulike deler av verden kan ha kommet over landområder i Sør-Atlanteren som muligens kan ha vært de nåværende Falklandsøyene.

I 1501 seilte den spanske oppdageren Amerigo Vespucci rundt i Sør-Atlanteren og nedtegnet observasjonene sine om noen forlatte holmer og skjær som lå spredt utover havet utenfor Sør-Amerika. Dette kan ha vært den tidligste dokumenterte beskrivelsen av øygruppen.

Det var flere slike "potensielle oppdagelser" som skjedde på 1500- og 1600-tallet, helt frem til dagen da briten Kaptein John Strong gikk i land i sundet mellom hovedøyene og ga dem navnet "Falkland Sound" - som kan oversettes til "Landet ved øyene".

Interessen for "Landet ved øyene" var begrenset frem til 1764, da en franskmann ved navn Louis Antoine de Bougainville grunnla en fransk koloni ved Port Louis på Øst-Falkland. Dette førte til økt oppmerksomhet om øygruppen og dens strategiske betydning.