Innledning
Hun strammet øynene igjen, nektet å se. Pusten var tung, og hun kunne kjenne lukten av hans sterke hvitløksånde. Han lå over henne som en villdyr som hadde fanget sitt bytte. Ansiktet hennes ble blassere og blassere.
Det var som om han drepte henne mens han tilfredsstilte seg selv. Hennes tanker prøvde å unnslippe det som skjedde, men de kunne ikke forlate stedet. Alt var for intenst, og smerten var uutholdelig. Han grep tak i brystene hennes og presset seg hardt inn i henne.
Utdrag
Morgensolen skar i øynene hennes. Det var kaldt, og kroppen hennes føltes livløs mens hun holdt armene rundt seg selv for å holde varmen. Hun så på fuglene som satt på grenen utenfor vinduet. Hvorfor hadde de ikke fløyet sørover?
Hvorfor hadde de ikke reist til et varmere sted som de andre? Det var vanskelig for henne å forstå hvordan de kunne sitte der på grenen og ikke bruke vingene sine til å flykte. "Jeg ville gjort hva som helst for å kunne flykte herfra nå," tenkte hun, mens hun sukket og listet seg ned trappen for å lage frokost.
Mens hun dekket bordet, dagdrømte hun om hvordan det ville være å leve et annet liv. Tenk hvis hun ikke hadde giftet seg med mannen som hadde lovet henne alt hun kunne ønske seg.
Hva hvis hun kunne leve for seg selv og gjøre akkurat det hun ville? Eller hva hvis hun hadde funnet en mann som virkelig elsket henne? Frustrasjonen skyllet gjennom kroppen hennes og det føltes som om noe strammet seg i halsen hennes og tårene presset på.
Hennes hender ble klamme og glasset i hånden hennes glapp før hun visste ordet av det. Hun sank ned på gulvet mens hun dekket ørene hennes. Hun ville ikke høre, ville ikke ... orket ikke ...
Han sto i døren og hadde hørt alt. Det hvite i øynene hans var mer tydelig enn før. "Reis deg opp for faen", skjelte han. Han grep tak i halsen på t-skjorten hennes og dro henne opp på to bein. Hun så mot ham og registrerte knyttneven hans som var på vei mot ansiktet hennes. Og så ble alt svart.
Legg igjen en kommentar