Innledning
” Jeg er uenig i dine meninger, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å hevde dem” – dette er tankegods som stammer fra den franske filosofen Voltaire og denne toleransen er på mange måter grunntanken i vårt moderne demokrati.

Mulighetene til å uttrykke sine meninger er større enn noen gang tidligere på grunn av mediesamfunnet og sosiale medier spesielt.

Retten til å uttale seg i alle sammenhenger og på alle sosiale plattformer kan imidlertid gå på bekostning av demokratiet – for eksempel trekker kanskje dyktige politikere seg fordi de blir uglesett og hetset og ikke vil være en del av et slikt samfunn.

Det samme gjelder også ”vanlige” mennesker som forsøker å være en del av den offentlige debatt – redselen for å bli hetset har også forflyttet seg til den mer private sfære, mye takket være at sosiale medier er blitt en del av privatlivet til de fleste moderne mennesker.

Innholdsfortegnelse
Innledning
Hvor uenig har man lov til å være?
Demokratisk tyranni

Utdrag
Dette er en tematikk som også på mange måter skildres i Ibsens ”En folkefiende”, hvor Dr. Stockmann ender med å få hele byen mot seg da han forsøker å hevde det sanne og rette overfor det som kan beskrives som et flertallstyranni.

Et annet fenomen i vår tid er den såkalte Cancel Culture (kanselleringskultur), som blant annet forhindrer meningsmotstandere eller grupper å slippe til i den offentlige debatt.

I sosiale medier er man rask til å ”Cansle” de man ikke er enige med og bidra til at meningsmotstandere både hetses og i ytterste konsekvens blir blokkert fra videre diskusjon.

Moderatorer i både sosiale og andre medier har stor makt i denne sammenhengen.

Dette kan i aller høyeste grad være med på å bidra til en politisk korrekthet, nettopp for å slippe meningsmotstandere som tidvis bruker et svært sjikanerende språk for å hevde sine meninger og mange kommentartråder blir rene ekkokammer der kun tilhengere får uttalt seg.

Det er heller ikke alltid åpent for debatt selv om man hevder meningene sine på en høflig måte, så lenge man har et annet syn enn det som er forventet i f.eks en kommentartråd.