Innledning
Jon kjørte innover en humpete vei mens han sang høyt: "Jeg tror jeg kan fly..." Han elsket å kjøre postbilen sin, den fine røde bilen som han hadde fått da han begynte i jobben.
Selv om han bare kunne bruke den på jobb, gjorde det ingenting, for han hadde en identisk bil hjemme uten den gule "POSTEN" skriften på den.
Jon likte ikke gul skrift og enda mindre likte han å jobbe for Posten. Han klappet forsiktig på dashbordet og smilte for seg selv.
Hvis det ikke var for Renate, hva ville han gjort? Hun var alltid der for ham, med det samme gamle smilet og den samme pålitelige motoren. Renate startet alltid på første forsøk og ga ham aldri noen problemer.
Utdrag
Da han møtte på damen med posten, prøvde Jon å se skummel ut, men det så heller ut som om han hadde tygget på dårlig mat og ikke ville innrømme det.
Han ristet på hodet, skuffet over den dårlige starten, men nå var det opp til ham og Renate å gjøre jobben. Jon klappet på dashbordet i bilen og sjekket at han hadde alt med seg - posten, nøkkelen til Renate og en saks i innerlommen.
Han var klar for å ta av og få sparken. Mens han kjørte ut av parkeringsplassen, lo han høyt og følte seg endelig fri fra posten. Det var det aller første postkassestativet, og det sto der ganske forlatt. Stativet hadde allerede overlevd to verdenskriger, så Jon hadde ikke tenkt å bruke mye tid på dette stoppet.
Han raskt plukket opp posten og la den i innerlommen. Saksen kunne vente til senere. I stedet bestemte han seg for å se på de konvoluttene som så viktige ut, og han kastet de større pakkene i sølepytten før han feilaktig la dem i en annen postkasse.
Legg igjen en kommentar