Innledning
Håkon var en ung gutt på begynnelsen av 1900-tallet. Selv om han på mange måter var som alle de andre guttene, ble han ofte kalt "lausunge".

Han hadde blitt mobbet i flere år, men den dagen faren endelig skulle komme tilbake fra Amerika, skulle alt forandre seg.

Faren, Anders, hadde forlatt Håkon og moren Katrine for ti år siden, like etter Håkons fødsel. Håkon hadde bare sett et høytidelig bilde av sin far i dress og med bart, og forventningene til å endelig møte ham var enorme.

Håkon hadde tatt fri fra skolen for å gjøre seg klar til møtet, men det virket ikke som om han var like populær blant de andre.

Lars, en av naboene, påsto at han kjente til alle som hadde bodd på Oslos østkant, men han kunne ikke huske noen som het Anders Henriksen. Moren var skeptisk til hele situasjonen og ville dra tilbake da de endelig kom til båten.

Innholdsfortegnelse
Oppgaver 1-5ac s.94

Utdrag
1. Basert på teksten i novellen, ville jeg anta at Håkon er omtrent ti år gammel. Dette kan utledes fra setningen: "Han har vært borte i ti år! ... Han reiste før jeg ble født!" som står i avsnitt nummer seks på side 91.

Med tanke på at Anders er Håkons far, kan han ha dratt i starten eller slutten av svangerskapet, altsa Håkon er ni-ti år. Ut ifra teksten kan vi også forstå hvor Håkon kommer fra, og bor.

Håkon bor alene med moren. Katrine jobber på fabrikk som på den tiden betydde at du bodde med de andre arbeiderne på østkanten av oslo.

Men ikke minst skjønner vi det på talemåten. På den tiden var det et enormt klasseskille i Norge, og spesielt i Oslo. Du kunne skille rike fra fattige ved å se hvor de bodde, hva de hadde på seg, og ikke minst hvordan de snakket.

Arbeidernes språk ble det også kalt. Mange a-endinger og kan i dag ligne på østfold-dialekt. ”Nei, nå var dom vel nysgjerrige, alle ungane i i gården!

Dom troppa vel opp utpå hjørnet hele skolen i efta og skulle se på at han og mor hans og – ja far hans altså kom kjørendes.”