Innledning
I 1871 hevdet den danske litteraturforskeren Georg Brandes at den viktigste funksjonen litteraturen hadde var «å sette problemer under debatt».

Vi kaller denne tidsperioden for realismen, 1830-1890. I denne teksten skal jeg skrive og sammenligne to tekster, med fokus på temaene fattigdom og klasseskille i tekstene.

Den ene teksten er novellen «En god samvittighet» skrevet av Alexander Killand i 1880 som står i samlingen «Nye novletter», og den andre er romanen «Sjur Gabriel» skrevet av Amalie Skram i 1887.

Utdrag
Romanen «Sjur Gabriel» er skrevet av Amalie Skram i 1887. Boken er skrevet i perioden naturalisme. Derfor er «Sjur Gabriel» preget av naturalismens pessimisme og mangelen på illusjon.

Romanen handler om en bonde- og fiskerfamilie om deres sosiale nedturer som skildrer samfunnsutviklingen. Handlingen foregår på gården hellemyren på 1820-tallet.

Der bor Sjur Gabriel med konen sin og sine 5 barn. De er svært fattige, og er preget av bondesamfunnet. Handlingen handler om hvordan de klarer å overleve og komme seg gjennom livet.

Romanen er deterministisk og pessimistisk og skjebnen til Sjur Gabriel og familien er forutbestemt av arv og miljø. De kommer aldri til å klare å komme seg ut av fattigdommen de lever i.

Det er en autoral refererende synsvinkel som er et kjennetegn hos tekster som er skrevet i naturalismen. Teksten har en grundig miljøskildring, det skildrer et utsnitt av selve virkeligheten svært nøyaktig.

De tar med detaljer som er svært groteske. Deres skjebne er forutbestemt, og familien har lite håp om et bedre liv.

Naturalismen mener at hvis du er født inn i fattigdom, er det slik livet ditt blir. Naturalismen slik som realismen tar opp tabubelagte temaer.

I denne romanen drar Amalie Skram fattigdom, sykdom, død, alkoholisme og vold inn. Tekstene er samfunnskritiske og viser en kontrast mellom de rike og de fattige.

«Endelig fikk han befaling til å stanse, og det var også på tide for gaten ble trangere og trangere, og det så ut som de fete hester og den fine vogn om et øyeblikk ville bli sittende fast som en propp i en flaskehals».

(En god samvittighet, side 171) «Efter hvert som de fjernet seg fra den fattige bydel, ble vognens bevegelser roligere og farten økte» (En god samvittighet, side 174).

Dette er to utdrag hentet fra teksten «En god samvittighet». Disse to utdragene viser en stor kontrast mellom de rike og de fattige.