«Eg snakkar om det heile tida» | Analyse | Camara Lundestad Joof

Ei heksegryte av rasistiske kommentarar

Innledning
Dette skriv Camara Lundestad Joof i boka si «Eg snakkar om det heile tida». Ho set gjennom boka ord på den kvardagsrasismen mange trur ikkje finst, men som ho opplever kvar einaste dag.

Om ho hadde fått det slik ho ville, hadde ho slutta å prate om rasisme for lenge sidan. Joof vil mykje heller skrive om vampyrar i verdsrommet.

Dette må enn så lenge vente medan ho retter merksemda vår mot røyndomen, slik den har forma henne.

Boka skildrar, gjennom ei rekkje historier og refleksjonar, hennar eige liv og korleis rasismen har infisert kvardagen og tankane hennar.

Utdrag
Joof trekkjer fram graverande einskildepisodar, men også gjentakande hendingar.

På denne måten får lesaren innblikk i kvifor ho gruer seg til daglege aktivitetar.

Ho fortel om fleire gonger ho har låst sykkelen, og har blitt slått på rumpa medan ho bøyer seg ned.

Dette har ført til at Joof framleis intuitivt trekker til seg rumpa når ho låser sykkelen.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter