Innledning
Jeg befinner meg for øyeblikket oppe og har ikke noe å gjøre. Mens jeg sitter her, ser jeg ned på barna som leker nedenfor.
Dessverre får jeg ikke lov til å leke med dem lenger. Personen som har sagt at jeg må holde meg her oppe sammen med ham har satt begrensninger for meg.
Likevel, det var en gang da jeg brøt disse begrensningene og sprang lykkelig rundt i gresset med en fotball under armen. Det var for lenge siden, men minnene lever fremdeles.
Utdrag
Da jeg gikk i barnehagen, var det veldig morsomt å leke Tarzan og Jane og klatre i trærne. Men dessverre fikk jeg ikke lov til å gjøre det lenger av mamma og pappa.
Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men jeg tror det kan ha noe med den gangen jeg falt og hadde problemer med å puste.
Selv om det ikke var min feil, bestemte doktoren i den hvite frakken at det var best for meg å holde meg hjemme en stund. Han sa ikke hvorfor.
Så der lå jeg og kjedet meg. Jeg lå hele dagen på sofaen og så på pappa som leste avisen, katten som spiste maten sin og søsteren min som skrev bokstaver.
Etter hvert begynte jeg å hoste, og jeg hostet hele dagen. Det var ubehagelig å puste, selv når jeg lå stille, føltes det som om jeg hadde svelget en trepinne.
Men selv om det ikke var så bra med helsen min, fikk jeg massevis av fin lego å leke med, til og med sjørøverskuta jeg hadde ønsket meg så lenge.
Legg igjen en kommentar