Innledning
“Du gjorde det faktisk” sier jeg, imens den forunderlige lillebroren min, Marcus sto med ketsjup over hele fjeset sitt. “Jeg er ikke noe pyse jeg, si en annen ting jeg må gjøre” sier han tilbake.
Det var sommerferie, jeg hadde husarrest for å komme for sent hjem. I en uke måtte jeg være i dette hølet her, men Marcus gjorde det selvfølgelig litt morsommere.
Utdrag
Jeg hører Marcus komme inn døra og løpe ut til hagen, jeg snur meg brått og han ser ut som han har vunnet i lotto, han venter på at jeg skal spørre “Hvorfor er du så glad?”, sier jeg, nesten av kommando.
Han hopper, gjør en liten dans og setter seg ned igjen skulder til skulder med meg. “Du sa jeg skulle være sosial, så jeg fikk meg noen nye venner” sier han med en stolthet i stemmen hans, som at han vil at jeg skal sette meg ned på et kne og starte å klappe for han
isteden gir jeg han en high five og et varmt smil. Nå ser han bare enda stoltere ut. På en måte er jeg som moren hans.
Eneste eldre kvinnefiguren han har hatt i livet sitt, mesteparten av livet sitt i hvert fall. Det er vel derfor han gjør alt jeg sier, han trenger bekreftelse.
“Noe mer du vil jeg skal gjøre?” sier han, fortsatt med et smil rundt munnen. “Du kunne godt drept mamma” sier jeg med blikket ned i mobilen.
Så blir det helt stille. Jeg ser opp og ser to store brune øyne se på meg, nå gikk det stolte smilet til broren min vekk fra han og et alvorlig fjes sto over meg.
“Er du seriøs?” hvisker han. Jeg ser ned på mobilen igjen “Hun bare irriterer meg så sykt mye i dag, men det er ikke ditt problem” sier jeg, slukker mobilen og går opp igjen.
Noen uker går og Marcus har blitt helt annerledes, alle i familien har merket det, han sitter ikke nede med oss lenger, han er bare inn på rommet sitt, før kunne vi le i timer i strekk, nå, hver gang han så meg, ga han meg et alvorlig blikk og gikk fort videre, med hodet hans bøyd ned som at han var flau over seg selv.
Legg igjen en kommentar