Innledning
Eukaryote celler er kjent for at de består av celler med DNA-et i cellekjernen Cellemembran omgir hele cellen og den er selektivt permeable, det betyr at den delvis gjennomtrengelig hinne rundt cellen som slipper noe molekyler og ioner mens stopper andre.

Samtidig den kontrollerer transporten inn og ut av cellen. Cellekjerne inneholder DNA arvestoffet innenfor kjernemembranen og DNA molekyl som er et pakke inn i proteiner, dette utgjør kromosom.

Eukaryote arter inneholder et bestemt antall kromosomer som kan inneholde gener.

Kroppscellene er diploide og det vil si at de har parvise kromosomer.

Kjønnsceller er haploide og det er fordi de har enkeltkromosomer og halvparten så mange som kroppsceller. Det foregår DNA-kopiering og dette prosessen kaller for transkripsjon.

Den har en dobbelt membran en indre og ytre membran denne regulere transporten inn og ut av cellekjernen og her skjer proteinsyntesen.

Utdrag
Vakuoler er store, væskefylte rom i cytoplasmaet, den er viktig for å stive opp planten ved hjelp av trykk, trykket vil avta og plantene blir slappet.

Vakuoler regulerer cellevolumet, den har også en annet viktig oppgave som er å regulere vannbalansen i cellen.

Kloroplaster dette finnes i planteceller. I kloroplaster finnes det klorofyll der foregår omdanning av lysenergi til kjemiske energi i fotosyntesen.

Klorofyll det er et pigment som fanger opp energi fra fiolett, blått og rødt lys for å lage energirike forbindelser. Plantenes grønt lys blir reflektert noe som gjør at plantene blir grønne.

Cellevegg dette finnes planter, virus, bakterier og noe protister og den har en beskyttende cellevegg utenpå cellemembranen, den gir støtte og holder cellestrukturen fast.

Celleveggen hindrer stort vannopptak. Celleveggen består av mye cellulose som er et karbohydrat bygd av glukosemolekyler i lange kjeder.

Prokaryote celler det er bakterier og arkeer som er encellede organismer, den har ikke kjerne med en membran som beskytter arvestoffet.

Bakterier kan være produsenter, konsumenter og nedbryter. Det er viktig for kretsløpene i naturen. Bakterier finnes overalt fordi de tåler ekstrem temperatur

radioaktivstråling og pH og saltholdighet, den finnes overalt og den har et stort rolle i forhold til økonomien blant annet i matproduksjon, noen kan forårsaker sykdom.

Består av en celle og har tre hovedformer spiriller, kokker og staver. Bakterier er autotrofe som vil si at de er produsenter som produserer organiske forbindelser av uorganiske.

En gruppe ble kalt for fotoautotrofe bakterier den driver fotosyntesen eksempel blågrønbakterier, en annet gruppe kalles kjemoautotrofe bakterier den bruker forskjellige uorganiske forbindelser som energi kilde eks. nitrogenfikserende bakterier.

Heterotrofe bakterier er konsumenter som tar opp organiske molekyler.

Formering hos bakterier den former seg ukjønnet ved todeling: bakterie kopierer sitt DNA og deretter skjer en todeling av cytoplasma, resultatet er to datterceller som er identiske til morcellen, vanlig celledeling mitose brukes kun om eukaryote celler.

Deling kan foregå i 20 minutter for noen bakterier. Genetisk variasjon hos bakterier skjer ved mutasjoner som asser miljøet best og blir for dominerende eks. bakterier.

Mutasjoner er varig forandring i baserekkefølgen i DNA-et. Overføring av DNA kan skje på tre forskjellige måter:

konjugasjon det skjer når to bakterier ligger ved siden av hverandre, da den ene bakterien lager en tråd som festes til den andre bakterien og drar den imot seg.