Innledning
Dette særemnet i litteratur tar for seg Snorre Sturlasons kongesagaer, Heimskringla, og vil undersøke hans sagafremstilling.
For å få et bredere perspektiv vil det også benyttes hjelpelitteratur fra moderne historikere samt kilder fra Snorres samtid.
En viktig kilde har vært boken Norge blir et rike av professor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger, som har gitt uvurderlig innsikt i Snorres arbeid med å gjengi tidsalderen han skrev om.
Utdrag
Kampen var tapt for den norske kongshæren, og mange dyktige krigere på begge sider mistet livet denne septemberdagen.
Til tross for dette har ingen klart å fastslå det nøyaktige stedet der slaget fant sted. Snorre var nærmere i tid til dette slaget enn vi er i dag, og stedet der Svolder lå, var nok fortsatt kjent for folket.
Førsteamanuensis Per Linge ved Høgskolen i Østfold gav i år 2000 ut informasjon til media om at slaget antageligvis fant sted på fire forskjellige steder, og at Svaler, som ligger i havnen i Svinesund, var det siste og avgjørende slagstedet for Ormen Lange.
Olav Tryggvasson ble sist sett i slaget ved Svolder. I Snorres Heimskringla blir han beskrevet som en fantastisk spydkaster, som kastet to spyd samtidig med hver arm.
Om dette faktisk er historisk korrekt eller et litterært påfunn, er det umulig å kontrollere i dag. Hallfred Vandrædaskald har imidlertid bekreftet at kong Olav ble såret i høyre arm under slaget, og blod rant ned under brynjeermet.
Da slaget nærmet seg slutten, hoppet Olav og mange av hans hirdmenn i sjøen med full kamputrustning. Ifølge Snorre var det vanlig snakk i Norden i årene etterpå at Olav hadde tatt av seg sin 12 kilo tunge og tettsittende ringbrynje under vannet og svømt bort fra langskipene til sine venner fra Vendland, som ventet på ham i en liten snekke.
Svogeren Erling Skjalgsson på Sola, som overlevde slaget, skal ha mottatt Olavs ring noen år senere som bevis på at Olav levde og hadde gått i kloster i Hellas. Snorre gjengir disse ryktene, men virker ikke å ta dem så alvorlig.
Etter kong Olav Tryggvassons død ble Norge delt opp av seierherrene. Eirik jarl og Svein jarl, som begge ble jarler under kong Olav Svenske, konverterte til den rette troen og lot folk velge sin egen vei når det gjaldt kristendommen mens de styrte Norge.
De fortsatte å følge de gamle lovene og tradisjonene i landet. Men det er ikke galt å si at kristendommen som ble innført av Olav Tryggvasson, nå begynte å få fotfeste i befolkningen.
Legg igjen en kommentar