Bør pelsdyrnæringen avvikles?

Innledning
Pelsdyroppdrett har vært et omdiskutert tema i Norge siden det først ble innført i 1913. I dag finnes det pelsoppdrett i omtrent halvparten av landets kommuner.

Dyrene lever hele livet i små bur og noen dyr lider og dør på grunn av skader påført av andre fangede dyr. Til tross for dette, tjener norske bønder mellom 200-300 millioner norske kroner hvert år på denne næringen.

I tillegg er pelsdyrene til nytte ved at de spiser avfall fra slakterier, oppdrettsanlegg og næringsindustrien som ellers ville blitt kastet. Med dette i tankene, kan man stille spørsmålet om vi burde avvikle pelsnæringen eller ikke?

Utdrag
Dyrebeskyttelsen i Norge har nylig publisert videoklipp på deres nettside som viser grusomheter på ulike pelsfarmer i landet. Klippene viser rever som spiser hverandre og andre rever som ikke klarer å bevege seg på grunn av skader eller mangel på plass.

Disse videoklippene har ført til store debatter og har forsterket spørsmålet om pelsoppdrett i Norge.

Som en reaksjon på denne videoen, har det blitt dannet flere grupper på Facebook mot den norske pelsdyrnæringen, og det er en økende misnøye blant det norske folket angående denne næringen.

Både norske og utenlandske kjendiser har uttalt seg i media og tatt avstand fra pelsdyrnæringen, og de som fortsatt bruker pels blir kritisert i ukeblader for å presse dem til å ta avstand fra denne næringen.

Selv om pelsdyrnæringen for de fleste som driver med den, er en binæring, er Norge en av verdens største produsenter av revpels, og 10 prosent av all revpels i verden kommer fra Norge.

I tillegg utgjør Norge en prosent av all minkpels i verden. I 2001 var det registrert 74 000 avlsdyr av mink, 56 000 blårev og 21 000 sølvrev. I dagens moderne pelsindustri høstes pelsen fra dyrene når de har fått vinterpelsen på senhøsten.

Mink avlives med CO2-gass eller blir gitt et elektrisk støt før nakken knekkes. Rev blir nesten utelukkende avlivet med elektrisitet ved å føre en metallsonde inn i endetarmen og munnen på dyrene.

Pelsdyrnæringen drives i dag i 25 land, og omtrent halvparten av all pels på markedet kommer fra farmdyr, mens den andre halvparten kommer fra ville dyr.

Pelsdyrnæringen er forbudt i Storbritannia og i noen delstater i Østerrike, og flere land som Italia, Nederland, Sveits og Sverige er svært kritiske til denne næringen. EU-landene står for 67 prosent av minkskinnproduksjonen og 70 prosent av reveskinnsproduksjonen i verden.