Oppgave 3: Vis eksempler på betydningen av den rituelle eller estetiske dimensjonen i kristendommen.
I denne oppgaven velger jeg å gjøre rede for og vise eksempler på betydningen av den rituelle dimensjonen i kristendommen.

Den rituelle dimensjonen utgjør en viktig del av kristnes trospraksis, og bygger på tradisjoner fra tekster i Bibelen.

Først og fremst er feiringen av gudstjeneste et viktig aspekt ved kristendommens rituelle praksis.

En tradisjonell gudstjeneste består vanligvis av to hoveddeler. Disse utgjør ordets gudstjeneste og nattverdens gudstjeneste.

Under ordets gudstjeneste leser man ulike tekster fra både det gamle og det nye testamentet.

Videre leses også evangelieteksten og presten fremlegger en preken for de troende.

Under nattverdens gudstjeneste minnes man Jesu siste måltid og de troende får motta nattverden. De kristne tror at Jesus er tilstede i nattverden.

Utdrag
I den katolske kirke videreføres transsubstasjonslæren som går ut på at presten gjennom Den hellige Ånd, forvandler brødet og vinen til Kristi legeme og blod under messefeiringen.

Gjennom denne læren tror man at Kristus på ny ofrer seg for menneskene i hver gudstjeneste/messe.

Innenfor denne læren tenker man at brødet og vinen etter den katolske messen for alltid vil være Kristi legeme og blod.

Av den grunn oppbevares katolsk kommunion (eukaristi, nattverd) alltid i et tabernakel eller et annet trygt sted.

Andre mer frikirkelige Side 3 av 5 kirkesamfunn anser nattverden som et symbol på Kristi legeme og blod, og tror derimot ikke at Jesus er fysisk eller åndelig tilstede i nattverden.

Konfirmasjonens sakrament er felles for mange kristne og utgjør en bekreftelse av den kristne tro.

Konfirmasjonen feires ulikt i ulike kirkesamfunn. I enkelte frikirkelige bevegelser mottar man gjerne dåpens sakrament og konfirmasjonens sakrament som voksne.

Derimot mottar ortodokse kristne begge sakramentene som barn. I den katolske kirke derimot mottar man normalt først dåpens sakrament som baby, deretter nattverden etter et forberedelseskurs i 8/9-års alderen.

Deretter til slutt konfirmasjonens sakrament som regel på et tidspunkt etter at man har fylt 12 år, her i Norge mottar katolikker konfirmasjonens sakrament det året man fyller 15 år i likhet med den lutherske kirke.

Den katolske kirke og den ortodokse kirke har også fire andre sakramenter til felles. Disse utgjør ekteskapets sakrament, skriftemålet, ordinasjon og sykesalvingens sakrament.

Ekteskapets sakrament utgjør en helt spesiell forening mellom mannen og kvinnen. Andre trossamfunn har også dette elementet, men ikke på en sakramental måte slik som den katolske og den ortodokse kirke.