Innledning
På høyttaleren strømmet den hese og triste stemmen til Fuel. Petter lå i sengen med puten presset hardt mot hodet, mens ordene nærmest prøvde å krype inn under puten: "I had a bad day, again...".
Han sparket hardt til sengestolpen, i et forsøk på å holde tilbake tårene, men klarte ikke. Han nektet å la faren finne ut at han lå her og gråt, det var nesten verre enn alt annet.
Kvalmen bygget seg opp i ham, og akkurat nå hatet han faren mer enn noensinne. Han hatet seg selv også, virkelig hatet seg selv.
Utdrag
Petter tenkte tilbake på tida før mora blei sjuk. Livet hadde vore så mykje enklare då. Dei hadde vore ein lykkelig familie som gjorde alt saman.
No var alt snudd på hovudet.Far var ofte borte på jobb, og når han var heime, var han sjeldan i godt humør.
Petter følte seg aleine og forlatt. Han lukka augene og prøvde å tenke på dei gode minna, men det var vanskeleg å finne dei i all sorga og smerten.
Alt han ønska var at alt kunne bli som før igjen.Petter visste at han ikke kunne holde seg innesperret på rommet sitt hele dagen, så han bestemte seg for å konfrontere fienden med en gang.
Han tørket vekk de våte tårene fra ansiktet og forsøkte å skjule alle tegn på at han hadde grått.
Men smerten fra den ømme og såre ryggen tvang frem nye tårer. Petter hadde for lengst begynt å tvile på eksistensen av en Gud i himmelen.
Likevel fortsatte han å be hver kveld, i håp om at det fantes noe større og mektigere enn ham selv.
Petter la øret mot døren og lyttet. Han kunne høre lyden av TV-en som kom fra stuen. Han vred forsiktig om nøkkelen og dyttet døren oppover.
Lyden fra TV-en ble høyere, og han begynte å bevege seg mot kilden. Da han kom inn i stuen, fant han faren sin, som alltid, med beina godt plantet på bordet og med en stor bolle med popcorn plassert på den enda større magen hans.
Legg igjen en kommentar