Innledning
Mørket har senket seg over byen, som et teppe som nekter lyset tilgang, men langt der oppe på himmelen glimtet månen.
Upåvirket av alt som hadde skjedd i løpet av noe som føltes som timer, men som ikke kunne vært lengre enn noen minutter.
Det var nesten som pusten satt fast i brystet, jeg fikk ikke til å trekke pusten helt. Selv sent om kvelden var det liv rundt meg, folk lo og smilte. Det var som om ingen la merke til meg der jeg sto midt på plassen, med tårer i øynene.
De gled forbi uten en bekymring i verden. Himmelen åpnet seg og slapp ned tunge dråper som gjorde asfalten våt i løpet av sekunder.
Stoffet på jakken kjempet for å hindre vannet i å trenge gjennom uten lykke, vannet føltes kaldt mot kroppen.
Utdrag
Jeg sto ved skapet og letter etter de rette bøkene, bestevenninnen min kommer springende nedover gangen med bøkene under armen og sekken hegnede på den ene skulderen.
Hun stoppet med skapet og smilte. Deretter begynte hun å skravle om ett eller annet mens jeg romsterte i skapet på jakt etter bøkene. Endelig finner jeg de under en haug med løse ark og skrivebøker.
«Slå følge til timen?» spør hun når jeg stapper bøkene i sekken og slenger den over skulderen. «Klart det!» smilte jeg og begynner på turen mot klasserommet.
Vi slentrer nedover gangen som begynner å bli tom og ansiktene til de få vi møter er uttrykksløse. Vi ankom klasserommet og får et strengt blikk av læreren før vi finner plassene våre og timen raser forbi.
«Endelig er timen ferdig» sukker hun og noe ved blikket hennes virker nedstemt. Det er noe ved hele henne som ikke stemmer helt, men jeg klarte ikke å sette fingeren på hva.
Hun klistrer på et smil og drar meg nedover korridoren, de store vinduene lyser opp omgivelsene og det gylne håret hennes flagrer bak henne der hun piler foran meg.
«Har du noen planer for dagen?» spør jeg, mens jeg sliter med å holde følge med de lange skrittene hennes.
Legg igjen en kommentar