Innholdsfortegnelse
Jordbruksrevolusjonen, Med Vekt På ÅRsaker Og Konsekvenser
De Første Sivilisasjonene, Med Vekt På Kjennetegn
Styringsformen I Den Greske Bystaten (Athen), Styringsformen I Den Romerske Republikken (Roma), Med Vekt På Likheter Og Forskjeller
Roma
Romerrikets Vekst Og Fall
Kristendommens Betydning I Romerriket
Arven Fra Antikken
Dere Må Kjenne Til Begreper Knyttet Til Kilder, Levninger, Beretning, Førstehåndsberetning, Primærkilde Og Sekundærkilde
Utdrag
I slutten av en lang istid begynte jorda å bli «rik». Den ble mer fruktbar og befolkningen begynte å dyrke mat som for eksempel korn. Dette skjedde på en global skala og startet for ca. 12.000 år siden ved «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten (Mesopotamia)
Dette førte til at folket fikk mer mat, mindre mennesker døde av sult. Befolkningen vokste. Mennene trengte ikke dra ut på jakt like mye som de gjorde før.
De fikk da tid til å gjøre andre ting. De begynte å spesialisere seg i noen forskjellige grener, for eksempel det å lage våpen og verktøy. Dette hadde en stor betydning for at sivilisasjonene oppstod.
---
Jordbruksrevolusjonen var en stor betydning for at sivilisasjonene oppstod. Egypt og Kina er eksempler på tidlige sivilisasjoner. Befolkningen hadde mer mat og dermed økte befolkningen.
Mennene hadde mer tid til å gjøre andre ting enn å jakte. Det var ikke alltid de klarte fange noe på jakt, og noen ganger fikk de gjerne ikke mer enn kanskje 1 dyr. De kunne derfor bruke tiden på andre ting.
De bosatte seg ved elver. Da hadde de vann lett tilgjengelig, og når elvene flommet over etterlot det seg «gjødsel».
Sivilisasjonene hadde også en form for «administrasjon». Et lederskap, for eksempel en konge. Dette førte til bedre teknologi.
Skrift ble brukt til å skrive ned avtaler og lover. De fikk bedre metaller, da kunne de lage bedre våpen og verktøy.
---
Styreformen i bystaten Roma var et oligarki, som betyr det samme som en republikk. De rike ble favorisert i Roma.
I folkeforsamlingen var det ikke åpent for diskusjon. Det ble stemt ja eller nei på ferdige forslag fra senatet.
Patrisiere (de rike) hadde mer å si når man stemte enn plebeierne (resten av borgerne). Embetsmenn ble valgt av folket i folkeforsamlingen.
Da åpnet det opp for mer korrupsjon. Patron – klient forhold ble kjent på denne tiden. Patron var en person i «eliten», og plebeier var en person som var vanlig borger.
Legg igjen en kommentar