Assistert befruktning | 6 i karakter

Innledning
I verden i dag er det mer enn 10 prosent av par som er infertile, altså de som prøver å bli gravide, men i løpet av et år ikke oppnår graviditet.

For å bli gravid må nemlig en sædcelle og eggcelle smelte sammen, i tillegg til at det befruktede egget fester seg i livmorveggen.

De parene som ikke oppnår dette, kan søke om assistert befruktning. Assistert befruktning er en samlebetegnelse av ulike metoder som kan hjelpe de ufrivillig barneløse til å bli foreldre.

Det skapes også etiske betenkeligheter som av disse nye mulighetene. Denne fagteksten inneholder informasjon om DNAets oppbygging, arv

forutsetning for evolusjon, og til slutt ulike metoder for assistert befruktning samt drøfting av etiske spørsmål.

Innholdsfortegnelse
DNA
Arv og evolusjon
Assistert befruktning
Etikk
Bibliografi

Utdrag
Den andre metoden er IVF (in vitro-fertilisering), også kalt prøverørsbehandling, innebærer at eggceller blir tatt ut fra en kvinnes eggstokker

og føres sammen med en flere tusen sædceller fra partner eller donor i en skål med næringsløsning, der hvor befruktning skal finne sted.

Hormoner gis til kvinnen først, som forårsaker at flere egg modnes i løpet av samme menstruasjonssyklus.

Egget må gå gjennomgå en reduksjonsdeling, meiose, før det kan bli befruktningsdyktig. Egget og sædcellen får hver ett sett med kromosomer.

Det befruktede egget ender altså opp med to sett kromosomer, en fra mor og en fra far, etter at sædcellen har befruktet egget.

Eggene kan hentes og befruktes i laboratoriet når eggposene har vokst til riktig størrelse. Etter to til fem dager kan det befruktede egget føres inn i kvinnens livmor.

I noen tilfeller kan det være vanskelig å få befruktet egget i en skål i laboratoriet hvis mannen har for få sædceller eller hvis sædcellene er dårlig til å svømme.

Kanskje vanlig IVF ikke har ført til befruktning. I slike tilfeller kan man benytte seg av en metode kjent som mikroinjeksjon, ICSI, for å føre én sædcelle inn i eggcellen.

Dette er en prøverørsmetode der en enkelt sædcelle velges ut i laboratoriet og suges opp i en tynn glassnål.

Videre stikkes nålen direkte inn i et ubefruktet egg, og sædcellen injiseres. Både ved IVF og ICSI er det tillatt å bruke donorsæd.

Kvinner som har liten eller ingen sjanse til å få barn med egne egg kan dra nytte av assistert befruktning med eggdonasjon.

Dette kan skyldes at kvinnens eggstokker er defekte eller mangler på grunn av genetikk, sykdommer eller at hun har nådd overgangsalderen.

Kvinner i Norge som ønsker å donere egg må være mellom 25 og 35 år. Eggdonasjon er en type assistert befruktning der eggdonorens eggceller høstes

og deretter befruktes med sæd fra en donor eller mottakerens partner, og blir implantert inn i livmoren til mottakeren som skal bære frem barnet.

Det startet med at donorkvinnen blir stimulert med hormoner for å hjelpe henne med å utvikle flere egg i samme menstruasjonssyklus, noe som pågår i ti til tolv dager.

Eggene høstes ved hjelp av lokalbedøvelse og ultralydveiledning gjennom skjeden. Ved IVF eller ICSI befruktes egget eller eggene, som deretter dyrkes i laboratoriet i omtrent fem dager.

Hormoner gis til mottakeren rundt tidspunktet for innsetting for hjelpe det befruktede egget å feste seg i livmorveggen hennes.

Fordi prosessen innebærer hormonbehandling og et stort kirurgisk inngrep for å trekke ut eggene, medfører eggdonasjon en viss risiko for donoren.

Kvinnen som donerer eggene sine, får utbetalt et fast beløp for å dekke kostnadene og gebyrene knyttet til donasjonen.

Mange norske motstandere av eggdonasjon nevner fraværet av det genetiske båndet mellom mor og barn, siden de ikke er genetisk i slekt med hverandre.

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå