Innledning
På begynnelsen av 1900-tallet markerer en ny æra sitt inntog i norsk litteratur, og den romantiske nyromantikken gir etter.
Denne nye perioden, kalt nyrealismen, oppsto som en reaksjon på den romantiske idealiseringen av samfunnet og livet, og den fremstod som en fornyet variant av den realistiske litteraturen fra 1870-90-tallet.
Nyrealismen skulle dominere den norske litteraturen frem til 1940-årene. Jenny, skrevet av Sigrid Undset i 1911, tilhører denne epoken.
Dette episke verket består av 33 kapitler og utforsker livet til den unge kvinnen Jenny, som har bosatt seg i Roma for å utfolde sitt kunstneriske talent. Boken gir oss et innblikk i Jennys bakgrunn, verdier og hennes møte med kjærligheten.
Utdrag
Boken benytter seg av en autoral fortellerstemme i tredjeperson. Perspektivet blir formidlet gjennom en nøytral ekstern forteller.
Denne fortelleren er ikke aktivt involvert i handlingen, men fungerer som en ren og upåvirket stemme som guider oss gjennom historien.
Dette kan beskrives som en udramatisk forteller, som Solberg (2007) påpeker. Det er karakterene i romanen som ser verden og uttrykker seg gjennom denne fortelleren, noe som betyr at synsvinkelen ligger hos bokens figurer.
Hovedsakelig følger vi Jennys perspektiv, men i begynnelsen av boken får vi innsikt fra Helge Gram, og på slutten fra Gunnar Heggen.
Dette virker ikke tilfeldig, spesielt med tanke på at Helge Gram var Jennys første kjærlighet. Bokens begynnelse beskriver Helges første inntrykk av Roma, som fungerer som en flott innledning til selve handlingen.
Det er verdt å merke seg at Sigrid Undsets far også tilbrakte mye tid i Roma og fortalte henne hvor fantastisk denne byen var.
"Helge Gram ankommer Roma og beskriver byen som et ekko av Ingvald Undset, 'et syn rikere enn alle hans drømmer'" (Slapgard, 2007:122).
Det er Helge som fører oss til Jenny når vi ser historien gjennom hans øyne i begynnelsen. Gunnar Heggen, som vi får perspektivet fra til slutt, er mannen hun til slutt innser at hun virkelig elsker, og han elsker henne.
Bokens avslutning dreier seg om Gunnars kjærlighet til Jenny. Fortellerstemmen i romanen fungerer som den formidlende og presenterende instansen i historien og kan betraktes som forfatterens retoriske maske (Ibid).
Hovedpersonen i boken er, som nevnt tidligere, Jenny Winge. Imidlertid begynner boken med Helge Gram og hans reise til Roma.
Det er han som først krysser veien til Jenny og hennes venninne Cesca. Vi blir også kjent med deres kunstnervenner, Lennart Ahlin og Gunnar Heggen. Gunnar Heggen får spesiell betydning for handlingen, spesielt mot slutten av boken.
Legg igjen en kommentar