Innholdsfortegnelse
Forord
Litterær Periode
Individualpsykologisk Roman
Livet De Første 40 åRene
Forfatterskapets Særpreger
Livet Etter Krigen
Analyse Av ”Fuglane”
Beskrivelse Av Hovedpersoner:
- Mattis:
- Hege
- Jørgen:
Et Lite Handlingsreferat:
Miljøet
- Forhold Til Naturen
- Handlingen Foregår Når Og Hvor?
- Forholdet Til Bygdesamfunnet
- Samfunnets Forhold Til Mattis
Symboler
- Rugda
Treet
Jørgen
Vannet
Kontraster
Oppdeling Av Boka
Virkemidler
Språk
Setninger
Symbolbruken
Sammenligninger
Hva Gjør Teksten Til Det Den Er?
Tema Og Budskap
Kildehenvisninger

Utdrag
FORORD
Ettersom denne oppgaven vektlegger analyse, ønsker jeg å bruke en barnebok som eksempel.

Jeg velger en bok som er enkel og rett fram, uten symboler eller dypere budskap, slik at jeg kan fokusere på analysen av teksten.

Vanligvis vil det å finne skjulte budskap og tolke symboler gjøre en tekst mer interessant og gi mer dybde til analysen. Men i dette tilfellet ønsker jeg å analysere en bok uten slike elementer, for å se hvordan forfatteren skriver uten å bruke symbolikk og skjulte budskap.

Jeg har allerede lest en bok av forfatteren, og jeg valgte å lese en annen for å kunne sammenligne og utforske forfatterens skrivestil ytterligere. Boken jeg har valgt å lese nå er "Fuglane" av Tarjei Vesaas.

LITTERÆR PERIODE
INDIVIDUALPSYKOLOGISK ROMAN

Etter 2. verdenskrig bar den norske litteraturen preg av krigens herjinger. Norge og Europa var ødelagt og nordmennene hadde gjennomgått store tragedier, fra tap av kjære til ødelagte hjem og fangenskap i konsentrasjonsleirer.

Bøkene fra denne perioden reflekterte denne virkeligheten, med beretninger fra krigen og halvdokumentariske oppdiktede romaner. Tarjei Vesaas var en av de mange forfatterne som ble inspirert av okkupasjonen og ga ut bøker som "Kimen" og "Huset i mørkret".

Men etter hvert mistet forfatterne interessen for krigen, og samfunnet, politikken og det enkelte mennesket ble viktigere. Norge var i full gang med gjenoppbyggingen og økonomisk velstand preget 60-årene.

Kommunikasjonen var bedre enn noensinne med TV, radio og telefon i alle hjem, og den såkalte "dessertgenerasjonen" hadde begynt å ta over.

Men spenningene i Europa fortsatte med Den Kalde Krigen og kommunismens trussel mot kapitalismen, noe som også skapte uro i Norge med diskusjoner om EU-medlemskap.