Innledning
Pasienten responderer raskt på sanseopplevelser, men viser mindre utholdenhet da sjelen raskt gir seg over til neste inntrykk.
Dette skyldes en overvekt av ild i forhold til vann. Jeg vil anbefale bygg fremfor hvetebrød, fisk fremfor kjøtt, vannholdige drikker og diverse naturlige aktiviteter.
Hippokrates beskrev for over 2500 år siden (Baumgaertel, 1999) noen av hovedtrekkene ved det vi i dag kaller ADHD, som konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet.
MBD (minimal hjerneskade), forgjengeren til ADHD, ble kritisert fra flere hold da det ikke var noen bevis for skade på hjernestrukturer.
Særlig innen nevropsykologi ble diagnosen (MBD) avvist fordi den var sirkulær, det fantes ingen empirisk forklaring, kun et nytt navn for et diffust fenomen.
Siverten og Tranøy (2007) diskuterer den stigmatiserende virkningen MBD har hatt i et intervju med en mor: "(...) Jeg har valgt å ikke si noe i min sønns klasse."
Utdrag
En klinikers perspektiv spiller en stor rolle i diagnostiseringen av ADHD. Mens nevropsykologer fokuserer på biologiske årsaker til ADHD-symptomer og organisk skade, ser psykodynamikere på ADHD-symptomer som et resultat av barnets samhandling med miljøet.
Psykodynamikere tar hensyn til det større makronivået, inkludert familie, skole og venner. Som et resultat av dette tar en psykodynamisk tilnærming mer tid i diagnostiseringen.
I en intervju understreket en kliniker viktigheten av å skille mellom primære og sekundære årsaker til ADHD/ADD (organisk hjerneskade versus miljøpåvirkning), da det kan gjøre forskjellen mellom en feil diagnose og en korrekt en.
En viktig faktor for en kliniker ved diagnosering av ADHD er perspektivet som benyttes. Nevropsykologisk perspektiv skiller seg fra psykodynamisk perspektiv i sitt syn på ADHD-symptomer.
Mens nevropsykologien forklarer symptomene som en organisk skade, ser psykodynamikere hovedsakelig på miljøfaktorer som en viktig årsak.
En psykodynamisk tilnærming vil ta hensyn til hele makro-nivået, inkludert familie, skole og venner, og krever derfor mer tid for diagnosering.
En erfaren kliniker understreker betydningen av å skille mellom primære (organisk hjernefeil) og sekundære (miljøforårsakede) årsaker for å unngå feildiagnoser.
Noen kritikere avviser eksistensen av ADHD og hevder at det er en overdiagnostisert lidelse knyttet til postmoderne intoleranse mot umoden atferd. Men de fleste forskere i vitenskapelige miljøer anerkjenner lidelsen som reell.
Legg igjen en kommentar