Innledning
Denne oppgaven skal vi ta en nærmere titt på det nåværende straffesystemet i Norge, og trekke inn ulike synspunkt på hvorvidt dette fungerer effektivt eller ikke.

Videre skal vi drøfte om systemet er egnet til å bekjempe kriminalitet. Jeg har i hovedsak valgt å fokusere på samfunnsstraff som en straffemetode.

Utdrag
I Leif Petter Olaussen sin rapport om «Straffenivået og folks holdninger til straff i Norge» kommer det frem at enkelte individer mener at det er mye som kan forbedres i Norge med tanke på straffesystemet.

De mener blant annet at fengselsstraffen i Norge ikke bærer den effekten den burde bringe. 53% av Norges befolkning er enige med påstanden som lyder slik:

«Å være innsatt i fengsel kan nesten betraktes som et hotellopphold, de innsatte har det altfor godt».

Her får norsk fengsel sterk kritikk i form av at det er altfor behagelige og milde forhold for slike som har begått uforsvarlige, kriminelle handlinger.

I Norge vil mange mene at vi er for kjærlige med de kriminelle, rett og slett fordi vi har et humant system hvor fengselsstraffen i stor grad fokuserer på rehabilitering istedenfor straff.

Og, for å vise et nyansert bilde, kan jeg nevne vedlegget «Straff som virker», hvor det blir lagt fram at det er blitt gjort flere undersøkelser som viser negative sosiale følger av fengselsstraff – gode nyheter for de milde, norske fengslene.

Hvis vi tar en ekstra kikk på rapporten, utarbeidet av Hammerlin og Kristoffersen i 1998, så kommer det frem at det finnes utallige skadevirkninger ved straff, da blant annet at en mister drømmejobben, frafall fra utdanning, og at man mister kontakten med nære venner og familiemedlemmer (Regjeringen.no, 2014) og (Olaussen., 2014).

Norge har i senere tid lagt en klar ramme for at kriminelle med spesielle behov skal få tilstrekkelig hjelp.

Dette blir begrunnet med at hensikten er å fjerne én av de årsakene som fører til at kriminelle handlinger blir begått.

Hvis vi, i overført betydning, sier at den kriminelle er avhengig av narkotiske stoffer, så vil avrusning som et tiltak være en mgjennomførbar faktor for å avverge at vedkommende foretar kriminelle handlinger.

Imforbindelse med dette innførte Norge et narkotikaprogram i 2003. Dette kom som minspirasjon fra tiltak som Storbritannia og USA hadde gjort tidligere, og disse hadde hatt fremragende resultater.

Kort sagt - programmet går ut på at individer som sliter med narkotiske stoffer kan settes inn for behandling og rehabilitering istedenfor å bli dømt til straff.

Dette anses som en anledning for de unge lovstridige også, og vil kunne gi mer brukbare resultater enn den tradisjonelle straffemetoden.