Skriket av Edvard Munch

Innledning
Jeg har valgt å skrive om Edvard Munchs berømte maleri "Skriket". Grunnen til valget mitt er at jeg synes maleriet er svært fascinerende, og jeg beundrer Munchs unike malerstil.

Maleriet formidler Munchs egen angst gjennom et skrik i naturen, og det er umulig å ikke legge merke til den intense stemningen og det skrikende uttrykket i bildet.

Munch har forenklet og abstrahert motivet, men når man ser nærmere etter, kan man se at motivet er korrekt gjengitt.

Jeg har også inkludert noen kommentarer fra Munch selv og andre kjente personer om maleriet. Munch malte "Skriket" i 1893, og det har siden den gang blitt et av verdens mest kjente og ikoniske malerier.

Innholdsfortegnelse
Innledning
Skriket
Stilisering Og Realisme
Livsfrisen
Sagt Om "Skriket"
Avslutning

Utdrag
Stilisering og realisme
Munch var kjent for sin stiliserte malemåte, men hans kunstverk hadde likevel røtter i virkeligheten.

Ofte kan vi knytte hans verk til landskap han kjente godt og personlige erfaringer. Han begynte med å male direkte skildringer av familie og venner, interiører i hjemmet og nærområdene rundt Kristiania.

Senere inkluderte han barndomserindringer, dødsscener og erotiske skildringer i Livsfrisen, som alle var basert på hans egne opplevelser.

Malerier med symbolske og ladede fremstillinger av kjærlighetslivets mysterier ble utfoldet mot bakgrunn av den buktende rullesteinstranden i fjordpartiet fra Horten til Slagentangen.

Bakgrunnen for Skriket var sterkt forenklet, men likevel en korrekt gjengivelse av utsikten over Kristianiafjorden med Akersneset, Trefoldighetskirkens kuppel og de omkransende åsene.

Livsfrisen
Det er interessant å observere hvordan Edvard Munch i løpet av tre år eksperimenterte med forskjellige maleristiler, fra impresjonisme til pointillisme, før han til slutt brøt gjennom med sin helt unike linærdekorative stil.

Hans nye forenklede stil var basert på troen på at maleriets abstrakte virkemidler kunne formidle emosjonelle uttrykk.

Samtidens kunstkritikere diskuterte den uttrykksfulle og musikalske linjen i kunsten, og fargenes evne til å formidle følelser.

Dette ser vi også i Munchs bilder fra første halvdel av 1890-tallet. Hans farger representerer ikke nødvendigvis verden slik den objektivt fremstår, men heller slik den subjektivt oppfattes.

Han utviklet en vakker karmosinrød farge som han brukte for å formidle sterke følelser i sine erotiske kvinneskildringer og i scenen hvor et lite barn skriker ut sin sorg ved morens dødsleie.

Han brukte også denne fargen på en av sine franske horer i "Dobbeltportrettet" Rose og Amelie, hvor de spår kort med røde hjerter mens en truende skygge ligger blåaktig mot veggen bak.