Innledning
Selv om sjalusi er et velkjent begrep, kan det være utfordrende å gi en helt presis definisjon av fenomenet. Likevel kan vi si at sjalusi er en følelse som er til stede hos alle mennesker.
Vi har alle et ønske om å bli sett, akseptert og verdsatt av de rundt oss.
Sjalusi kan på en måte beskrives som frykten for å ikke oppnå dette ønsket, og bekymringen for at andre skal "stjele" oppmerksomheten og statusen vår i sosiale sammenhenger, for eksempel i en klasse, vennegjeng, på jobb eller i et forhold.
Når vi føler at andre får mer oppmerksomhet eller blir verdsatt høyere enn oss, kan sjalusien dukke opp. Hvis personen som ikke gir oss nok plass er en som betyr mye for oss, kan det føre til enda større sårhet.
Utdrag
Jalusi er en følelse som kan dukke opp i alle slags situasjoner.
Ofte assosierer vi ordet med romantiske forhold, men allerede som små barn kan vi bli sjalu fordi vi ikke får nok oppmerksomhet.
For eksempel kan et barn som ønsker at foreldrene skal bry seg mer, late som om det har slått seg og håpe på at de vil ta det opp på fanget og vise medfølelse. Sjalusi kan også oppstå mellom søsken.
De fleste som har søsken har sikkert opplevd å bli satt litt til side til fordel for en bror eller søster. Dette kan føles urettferdig og føre til sjalusi.
Et barn kan lett tro at foreldrene er mer glad i søsknene sine enn i det selv når det føler seg oversett. Da er det naturlig at sjalusien får barnet til å gjøre ting for å vekke oppmerksomhet.
Barnet vil ofte prøve å gjøre ting som går utover søsknene, for eksempel å skape en konflikt og legge skylden på den andre, for å få sympati fra foreldrene.
Det er heller ikke uvanlig at et eldre barn blir sjalu når det får en ny bror eller søster.
Barnet kan føle at det nye barnet blir satt høyere enn det selv, og det kan være vanskelig å se at det nye barnet får mesteparten av oppmerksomheten som det selv tidligere hadde enerett på.
Dette kan føre til at barnet blir vanskelig og ulydig, viser mistrivsel eller trekker seg inn i seg selv.
Denne formen for sjalusi varer som regel ikke så veldig lenge, så lenge foreldrene viser forståelse for barnets situasjon og atferd og gir plass til begge barna.
Legg igjen en kommentar