Innledning
I denne oppgaven har jeg utforsket overgangen fra det geosentriske verdensbildet til det heliosentriske verdensbildet, og hvordan dette har påvirket vår forståelse av universet.
Videre har jeg undersøkt hva som definerer et paradigmeskifte, og hvilke karakteristikker som kjennetegner det.
Vitenskapen har gjennom historien hatt mange teorier som har blitt ansett som sanne, men når nye oppdagelser og beviser oppstår, kan den eksisterende teorien ikke lenger forklare virkeligheten på en tilfredsstillende måte.
Et paradigmeskifte skjer når en ny teori eller lov endrer vitenskapens og kulturens syn på viktige sider av virkeligheten, og eksempler på slike skifter inkluderer Charles Darwins utviklingsteori, Albert Einsteins relativitetsteori og Max Planks kvanteteorier.
Utdrag
Når vi diskuterer planetenes bevegelser, kommer vi også inn på fysikkens lover. For omtrent 300 år før Kristus formulerte Aristoteles en lov som sier at alle legemer har en fallhastighet som er proporsjonal med deres vekt.
Nesten 2000 år senere presenterte Galileo en ny teori som sier at alle legemer faller fritt med samme akselerasjon, uavhengig av deres vekt.
Han beviste dette ved å slippe en liten stein og en stor stein med dobbelt så stor masse fra det skjeve tårnet i Pisa.
Til tross for at Aristoteles mente at den tyngste steinen skulle få dobbelt så stor fart som den lille, landet begge steinene med nesten identisk hastighet.
Aristoteles mente at en stein på jorden beveget seg naturlig mot jorden på grunn av sin jordelement og dens naturlige tilhørighet til jorden.
Men det finnes også en tvungen bevegelse, for eksempel når en hest trekker en vogn. Aristoteles påstod at en konstant kraft gir en konstant fart og at når kraften opphører, vil bevegelsen til gjenstanden stoppe.
Galileis berømte skråplaneksperiment viste imidlertid at Aristoteles tok feil. Han lot en kobberkule trille fra et skråplan til et vannrett plan og målte tiden og lengden fra starten.
Jo glattere det vannrette planet var, jo lengre trillet kulen. Det ble også vist at kvadratet av tiden økte proporsjonalt med veilengden, hvor k er en konstant.
Galileis eksperiment viste at bevegelse er påvirket av kraft og at objekter kan bevege seg jevnt i fravær av en tvungen kraft, noe som var i motsetning til Aristoteles' teori om naturlig og tvungen bevegelse.
Galileis eksperimenter viste at hans nye teori ikke bare gjaldt for legemer som trillet på skråplan, men også for legemer i fritt fall.
Han formulerte derfor to lover som avvek fra Aristoteles' lære og banet vei for en ny forståelse av fysikkens lover. Disse lovene skulle bli sentrale i utviklingen av det moderne heliosentriske verdensbildet.
Legg igjen en kommentar