Innledning
Kontroll og overvåking i arbeidslivet er ikke noe nytt. Når arbeidsgiver ansetter i sin virksomhet, er det naturlig at det kan oppstå et behov eller ønske om å kontrollere hvorvidt de ansatte overholder sine arbeidsplikter.

I en undersøkelse gjort av Fafo i 2010, hadde nærmere 60 prosent av de ansatte svart at de har vært omringet av ett eller flere elektroniske tiltak på arbeidsplassen. (Bråten, 2010).

Det er derfor ikke overraskende at dette underbygger for at mange føler seg overvåket. De mest brukte formene for overvåking har for eksempel vært kameraovervåkning og innsyn i e-post.

I boken Innleid og underbetalt skriver Bloodworth om de ulike overvåkningsmetodene som ble utført på Amazons lager i Rugeley.

Han beskriver hvilken effekt dette har for arbeidsforholdene og hvordan dette påvirker arbeiderne.

Utdrag
Et annet eksempel på poengrangering er Kinas sosiale kredittsystem. I 2014 la Kinas regjering frem planene om «Social Credit System».

Det går ut på at myndighetene rangerer innbyggerne etter hvor gode borgere de er. Kinas sosiale kredittsystem går i korte trekk ut på at enkelte kinesiske selskaper og lokale myndigheter har innført systemer som rangerer folk ut ifra ulike kriterier, og de blir belønnet eller straffet etter hvor høy poengsum de har.

Den sosiale kreditten skaper forskjeller mellom innbyggerne i samfunnet mellom de som følger regler og de som er ikke følger regler.

Hensikten med systemet er å få lydige og gode borgere. Resultatet er at myndighetene har all makt over oppførselen til innbyggerne og myndighetene definerer hva det vil si å ha god og dårlig oppførsel.

George Orwell sin bok «Nineteen Eighty-Four» (Orwell, 1949) beskriver et slikt imaginært scenario og er ofte referert i forbindelse med negativ overvåking og myndighetskontroll.

Boken er skrevet i 1949 og tegner et dystert bilde av en verden kontrollert av myndighetene og er dessverre enda mer aktuell i dag enn da den ble utgitt.

Nesten halvparten av verdens overvåkningskameraer er plassert i kinas byer. I 2018 blokkerte systemet kjøp av over 23 millioner billetter for kollektivtransport og 17,5 millioner flyreiser. (Iversen, 2019)

Mange mennesker har forbud mot å reise ut fra hjembyene og er ilagt andre begrensinger. Lav poengsum vil også begrense jobbmuligheter.

Et slikt system har kanskje en god hensikt, men det er svært inngripende i privatlivet og vil derfor også oppleves negativt for de med god poengsum.

Det er også en betydelig fare for at myndighetene går utover sin rolle og bruker systemet for egen politisk vinning.