Ole Bull

Innledning
Ole Bornemann Bull så dagens lys i Bergen den 5. februar 1810, og han gikk bort den 17. august på Lysøen, en øy i nærheten av Bergen. Han var en norsk fiolinist og en komponist innenfor romantikken.

Bull var lidenskapelig opptatt av norsk teater, folkemusikk og folkekunst, og spilte derfor en stor rolle i utviklingen av norsk kultur etter unionstiden med Danmark. Bull komponerte over 70 verk, men kun rundt 10 av dem er kjent i dag.

Utdrag
Da Waldemar Thranes gikk bort, overtok Ole Bull som leder for orkestrene i Det musikalske Lyceum, Det dramatiske selskab og teateret.

Høsten 1829 ba han om å få undervisning av Louis Spohr, men ble avvist. Etter noen måneder vendte han tilbake til Kristiania, der han ble kjent med Henrik Wergeland, som skulle bli en viktig person for ham i fremtiden.

Det var også på denne tiden at Ole Bull begynte å komponere og fikk undervisning i komposisjonsteknikker ved Lyveet.

I 1831 opptrådte han i Trondheim og Bergen, der han deltok i oppførelser av Waldemar Thranes syngespill "Fjeldeventyret". I 1850 grunnla Ole Bull det første norske teateret, som skulle få stor betydning for norsk teaterhistorie.

Som barn ble Ole Bull introdusert for hardingfelespill, da han besøkte bestemoren sin i Valestrand og møtte Myllargutten, Torgeir Augundson.

Da han dro til Paris i 1831, hadde han med seg en hardingfele og notater med slåtter han hadde lært av Myllargutten.

I Paris søkte han kontakt med andre kjente musikere og studerte på egenhånd. Han opplevde Paganini for første gang i 1833 og noterte ned virtuosenes tekniske ferdigheter. På denne tiden var økonomien til Ole Bull dårlig, og han måtte til tider tåle sult.

Etter oppholdet i Paris reiste Ole Bull via Sveits til Italia i 1833 for å holde konserter og lære mer om den italienske sang- og fiolinskolen.

Han eksperimenterte med å utvikle nye ferdigheter som ingen andre kunne gjøre etter ham. Bull kalte konserten sin "Concerto per il Violino in tre parte for Opera Ima - opus 1", og han ble inspirert av naturen og folkelivet.

Under oppholdet i Roma og Napoli fortsatte han å jobbe med detaljene i konserten, men han hadde problemer med å utforme den og følte ofte at han så faren sin.