Innledning
Lars Saabye Christensens verk med tittelen "Den Misunnelige Frisør" utgjør den fremtredende novellen i novellesamlingen publisert i 1997.
I dag er Saabye Christensen høyt ansett som en av Norges mest fremtredende samtidsforfattere. Hans kreative produksjon spenner over et variert spekter, inkludert diktsamlinger, men hans hovedvirke ligger primært innen romanformatet.
Ytterligere beriket av hans penn finnes flere noveller, og fødestedet Oslo danner kulissene for mange av hans litterære arbeider, særlig de som utspiller seg i Oslos indre vest.
I Saabye Christensens imponerende bibliografi finner vi verk som "Halvbroren," "Beatles" og "Gutten som ville være en av gutta," hvor flere av disse romanene har blitt overført til filmmediet med suksess.
Utdrag
I hjertet av teksten skjer et vendepunkt – Bent velger å klippe seg hos en annen frisørsalong, "Spaghetti," istedenfor å gå til Franks Salong.
Dette endrer både Franks langvarige rutine og deler av hans personlighet: "og for andre gang i dag sa Bent noe han aldri hadde trodd han ville få sagt."
Dette utløser misnøye hos Frank og Franks kunder, som reagerer på Bents brudd med den etablerte frisørtradisjonen.
En situasjon oppstår der Frank besøker Bents leilighet, og på dette punktet blir leseren fylt med spenning og usikkerhet om hva som vil skje videre. Man kan si at handlingen når sitt høydepunkt og konflikten er eskalert til et mer intensivt nivå.
I Lars Saabye Christensens verk, "Den Misunnelige Frisøren," er avslutningen plutselig og utfordrende å tolke.
Leseren får ingen konkrete svar på hvorfor Frank samler på alt dette håret eller hva som faktisk utgjør dynamikken i vennskapet mellom Bent og Frank.
Dette etterlater rom for personlige tolkninger av novellens slutt. Novellen tar i bruk en personlig og tredjepersonssynsvinkel.
Leseren får oppleve handlingen gjennom Bents øyne, som uttrykt her: "Opphisset gikk han ut på kjøkkenet, nå får jeg ikke sove, tenkte han, nå får jeg ihvertfall ikke sove, han endevendte spisekammerset..."
Denne tilnærmingen gir leseren en følelse av Bents følelser og tanker, men uten at fortelleren aktivt deltar i hendelsene. Dette bidrar til en følelse av intimitet med Bent og en ønsket forståelse for hans situasjon.
Legg igjen en kommentar