Innledning
Anne er en 16 år gammel jente som bor sammen med moren sin på Vinjeøra, som ligger sør for Trondheim.

Selv om sommerferien snart er over og den første dagen på videregående skole nærmer seg, så nyter Anne fortsatt de siste varme sommerdagene så mye som hun kan.

Hun er klar over at man aldri vet når disse deilige dagene vil ta slutt.

Utdrag
"Jeg tar en liten tur bort til Fredrik!" roper Anne mens hun står i gangen med hjelmen i hånden.

Moren hennes svarer tilbake fra stuen: "Ikke bli altfor lenge da!" Anne forsikrer henne om at hun vil være hjemme igjen før hun vet ordet av det, og det høres et raskt smell idet døren går igjen bak henne.

Grete lytter til lyden av mopeden som starter opp og forsvinner. Hun tenker på det datteren hennes nettopp sa. Det var så sant. Vi tar det for gitt at en alvorlig trafikkulykke aldri vil skje i vår egen by.

Vi setter oss rolig inn i bilen, på mopeden, motorsykkelen eller på bussen og tenker: "Det vil ikke skje meg".

Anne kjører rolig gjennom sentrum. Gunnar på Esso vinker til henne, og ved en blomsterbutikk står onkel Arne og tante Helga, selv om de ikke ser henne. Anne hilser likevel.

"Vinjeøra camping 5 km" står det på et blått skilt ved veikanten. Bilen foran henne svinger til høyre, mens hun fortsetter nedover veien. Hun er snart fremme ved Rema 1000.

Fredrik bor like i nærheten, i et rødt hus med torvtak. Anne traff Fredrik i Oslo tidligere i sommer, og da hun fikk vite at han skulle flytte til Vinjeøra, ble hun veldig glad.

De hadde hatt det så gøy sammen. Badet, stått på vannski og fisket etter krabber. Det var en sommer hun aldri ville glemme.

Anne tar til venstre i et kryss samtidig som hun senker farten litt. Hun er alltid forsiktig i trafikken, og med TV2-nyhetene surrer i bakhodet, kjører hun ekstra forsiktig gjennom krysset.

Nå ser hun Fredrik utenfor huset sitt, mens han graver i hagen. Hun ler for seg selv. Det må være moren hans som har tvunget ham til å gjøre det.

Musklene på armene hans vokser for hvert tak han tar, og Anne smiler for seg selv under visiret på hjelmen. Han minner henne om modellen i Cola Light-reklamen, når han tar en slurk vann fra en kran på husveggen.

Anne svinger inn på tunet og stopper mopeden. Hun tar av seg hjelmen og går stille bort til Fredrik.

Så legger hun hendene over øynene hans og hvisker: "Gjett hvem?" Fredrik snur seg og smiler stort. "Så bra at du kom! Så slipper jeg kanskje å grave mer!"