Nasjonale fortellinger | Luren

Innledning
Etter 1814 kan Norge sies å ha stått i en slags identitetskrise. Behovet for å framheve norsk natur og sagahistorie i litteraturen vokste gradvis fram på slutten av 1700-tallet.

Frigjøringen fra Danmark i 1814 skapte i tillegg til et litterært, også et politisk behov for å bevisstgjøre befolkningen med hensyn til nasjonal egenverdi.

Det ble et stort behov, både politisk og kulturelt, for å redefinere Norge som land og nasjon. Denne prosessen hadde som hovedmål å generere nasjonal stolthet. Dette kommer klart fram i novellen "Luren".

Der blir natur og bønder symbol på norskhet. Bonden knyttes også sammen med oppfatningen om den norrøne tidsperioden som en slags tapt gullalder og storhetstid for Norge.

Innholdsfortegnelse
Historisk Kontekst (Sammenheng)
Bakgrunnen for Novellen
Kort Sammendrag
Komposisjon (Oppbygging)
Fortellerteknikk
- Synsvinkel/fortellerstemme
Frampek
Litterære Virkemidler
- Navnevalget
Besjeling
Personifisering
Allegori:
Ordvalg
• Substantiv:
• Adjektiv:
• Verb:
Personskildring
Miljø
Tema
Budskap

Utdrag
På begynnelsen av 1800-tallet så europakartet svært annerledes ut enn i dag.
Norge var i union med Danmark. Denne unionen hadde vart i over 400 år.

I Europa var det krig på 1800-tallet.
Napoleon ledet Frankrike i Napoleonskrigene.

Motstanderne til Frankrike var England, de tyske statene og Russland.
Danmark-Norge støttet Napoleon, mens Sverige støttet Napoleons motstandere.

Napoleon og Danmark-Norge tapte krigen.
Den danske kongen måtte derfor gi fra seg Norge til den svenske kongen.

---

"Luren" er skrevet som et brev fra Bråte i Gudbrandsdalen. Avsenderen av brevet, fortelleren, heter altså Carl Møllemann. Han er fra Christiania, og han skriver tilsynelatende til en god venn.

Fortelleren har på sin ferd fra Christiania til "Nordlandene" og tilbake til hovedstaden reist gjennom Gudbrandsdalen to ganger.

Han begynner brevet med en entusiastisk beskrivelse av landskapet han beundrer på reisen nordover gjennom dalen. Det sammenliknes med det sveisiske alpelandskapet.

Til tross for store ulikheter mener han Gudbrandsdalens natur står fullt på høyde med den sveitsiske, og at den absolutt er noe vi burde være stolte av.

Deretter går han over til å redegjøre for et "lite eventyr" han har opplevd på sin reise gjennom dalen. Dette "eventyret" utgjør rammen rundt novellen.

På vei nordover sitter han og nyter dalens skjønnhet da han hører den magiske lyden fra to lurer som på et vis kommuniserer med hverandre.

Dagen avsluttes nede i dalen der avsenderen av brevet innkvarteres på gården til Thord og hans kone. Thord beskrives som en staselig kar som på mange måter minner om de gamle sagakongene.