Innledning
På den solfylte dagen skinte vannet som flytende sølv i parken midt i Stockholm, dit min vakre kone Charlotte hadde tatt Cora og meg med.
Selv om det var fortsatt litt kaldt, varmet solen i ansiktet. Charlotte hadde tatt med kameraet sitt for å fange Coras øyeblikk ved vannkanten.
Jeg visste at fotografering var en av Charlottes lidenskaper, som hun også utøvde som journalist i Aftonbladet.
Mens jeg sto der og så på, tenkte jeg over hvor mye bedre livet hadde blitt gjennom årene. Jeg følte at livet endelig begynte å gi mening etter at jeg giftet meg med Charlotte og fikk vår lille Cora.
Utdrag
På redningsskipet hadde de opprettet lister over overlevende fra livbåtene. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre eller hvem jeg kunne gå til for å få informasjon.
Køen til tavlene med listene over de overlevende var uendelig lang. Jeg gikk forsiktig bort og stilte meg bakerst i køen. Foran meg stod en eldre dame med langt, grått hår som strakte seg helt ned til midjen.
Hun snakket med en yngre kvinne, kanskje datteren hennes eller kanskje en tilfeldig kvinne som også hadde mistet noen.
Den eldre kvinnen fortalte den yngre at de siste overlevende som nettopp hadde blitt plukket opp, kom fra den siste av de ti livbåtene.
Det betydde at navnene som ikke sto på listen aldri hadde kommet seg til en av livbåtene og ikke hadde blitt funnet.
Det fikk meg til å grøsse. Hvis Cora eller Charlotte ikke sto på listen, betydde det at de aldri hadde forlatt skipet.
Det var minst tjue personer foran meg i køen før det var min tur til å sjekke listen. Jeg begynte å bli usikker på om jeg ville se på listen i det hele tatt.
Hvis navnene deres ikke var der, visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg krysset fingrene. Å se navnene deres var alt som motiverte meg akkurat nå.
Endelig var det min tur til å sjekke listene med overlevende etter katastrofen. Jeg gransket listene nøye, og etternavnene sto først. Jeg visste at både min vakre kone Charlotte og vår lille datter Cora hadde tatt etternavnet mitt da vi giftet oss.
Så jeg scrollet ned til bokstaven "K" for Karlsen og ble møtt med bare to navn: Annika og Ola Karlsson. Mitt hjerte sank i brystet.
Jeg kjente panikken bygge seg opp inni meg. Var det virkelig mulig at både Charlotte og Cora var borte?
Jeg klarte ikke å ta det innover meg, det var for mye å håndtere. Det føltes som om verden raste sammen rundt meg.
Legg igjen en kommentar